Språk i barnehagen - Kurs for ansatte

Det er tirsdag formiddag og vi er på språkkurs for pedagoger i barnehagen. Salen er fylt opp av over ca 100 pedagoger fra private og kommunale barnehager i Kristiansand.

Små barn lærer gjennom lek, i hverdagssituasjoner og der den voksne er tilstede. Nøkkelen for å få til et godt prosjektarbeid er voksnes deltakelse i leken og lite møtevirksomhet på dagen. Derfor er alle ansatte mye tilstede. Lindtjønn barnehage presenterte på kurset, hvordan de jobber med prosjekt. Her er gangen i arbeidet fra begynnelse til feiring og avslutning av prosjektet:

Observasjon i barnegruppene. Hva interesserer barna, hva leker de?
Diskusjon og refleksjon i personalgruppa.
Gi navn til prosjektet.
Oppstart av temaet som er valgt kan for eksempel være en forestilling eller en annen opplevelse som er knyttet til temaet.
Grublestund for de store - utforskerstund for de minste. Hva vil vi lære, hva vil vi finne ut mer om?
Lager prosjektrom som er innredet etter tema.
Hele avdelingen er med i arbeidet med tema vi har valgt.
"Ukens ord" er fast gjennom hele perioden.
Språkstimulering gjennom alle aktiviteter. Leken, samlingstund, turer, - hele dagen.
lle prosjekter avsluttes med en fest eller markering av temaet.
Til slutt lages en dokumentasjon av prosjektet i form av en fotobok men tekst, bilder og historier av hva prosjektet har handlet om.

Hvis ikke barna interesserer seg så må vi endre på opplegget. en gang hadde vi starta på et prosjekt om TROLL. Men etterhvert så vi at de minste barna var bare opptatt av melkebilen. Da forandret vi bare på tema, sier Marianne Valseth og Silje Abrahamsen fra Lindtjønn FUS barnehage.

Hvilke tema kan vi ta tak i for å bygge språkstimuleringen rundt for de enkelte barn?
Ikke legg verdivurdering i hva slags erfaringer barna har, sier Toril M. Olsen. Hun er språkforsker og har ansvaret for de tre språkkursene for barnehageansatte som foregår i Kristiansandsbarnehagen nå i oktober. - Det er ikke relevant hva dere som barnehageansatte synes om at f.eks. barna ser mye på TV, eller at de aldri er på tur. Ta tak i det de har erfaring med og bygg samtaler og aktiviteter rundt det. Da blir språkarbeidet relevant for barna. Lindtjønn har laget prosjekt om "Bæsj",- da kan man bruke nesten hvilket tema som helst, sier Toril Olsen som er forsker på språk, og faglig ansvarlig for kursene.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen