Gå til hovedinnhold

Mobbing i barnehagen - forskning pågår!


FUB og FUG har etablert et samarbeidsprosjekt med Kristiansand kommune, oppvekstsektoren, Universitetet i Agder (institutt for pedagogikk,UIA),  og Sørlandets sykehus, ABUP/ avdeling for barn og unges psykiske helse. Prosjektet heter «Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen». Både ansatte, foreldre og barnas eget perspektiv er tatt med i undersøkelsen. Hele 143 foresatte og 81 ansatte er spurt i de seks barnehagene som deltar i forskningen. Det er både en kvalitativ og kvantitativ tilnærming for å forstå mobbing i barnehagen som igjen vil kunne bidra til å redusere mobbing i skolen på sikt.

Helgen 16- 19.oktober deltok alle forskerne i dette prosjektet  på en internasjonal konferanse i Budapest. Der la de fram foreløpige funn fra prosjektet. Det var 48 nasjoner samlet på konferansen, og på presentasjonen var det stor interesse fra mange land. Land som Russland, Moldovia, Singapore, Belgia, England, USA, Kroatia, Hellas og Romania ønsket å vite mer om den norske forskningen. Flere av forskerne som deltok, og som har deltatt på mange internasjonale konferanser tidligere sa at de aldri tidligere hadde opplevd en slik respons fra deltakerne. Mobbing i barnehagen engasjerer, sier prosjektleder Marianne Godtfredsen.

Konferansen het: ISSA international conference 2014;"Creating a society for all, re-considering earlychildhood service. Se Dagsrevyens omtale av forskningsresultatene. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis