Gå til hovedinnhold

Kan vi forutse sen språkutvikling?

Hvilke tegn kan vise sen språkutvikling hos barn? Når skal vi bli bekymret?
En stor norsk undersøkelse fra Folkehelseinstituttet har sett på hvordan man kan identifisere sen språkutvikling på et tidlig stadie. Det viser seg at 8 -15 prosent av 2-3 år gamle barn viser sen språkproduksjon og er i risiko for forsinket språkutvikling i det videre løpet. Undersøkelsen viser at sen bruk av imitative handlinger, samt lavere nivå av språkforståelse og språkproduksjon ved 18 måneder, er assosiert med sen språkutvikling ved 3 års alderen. Les mer her!


Forskerne fant også at lese- og skrivevansker i familien innebar økt risiko. Lese- og skrivevansker i familien er den dominerende risikofaktoren for de språkvanskene som starter sent. Vi ser ikke språkproblemene når barnet er mellom ett og et halvt og tre år men de ligger latent. Les mer her!

Kjønnsperspektivet.
En ny studie viser at gutter har større risiko for forsinket språkutvikling enn jenter. Studien viser at gutter biologisk sett har større risiko for å utvikle utviklingsforstyrrelser i fosterlivet enn jenter. Gutter er generelt litt senere i språkutviklingen enn jenter, men de fleste tar dette igjen i løpet av de første årene. Dermed kan flere gutter både være i risikosonen for språkvansker som vedvarer og i større grad ha forbigående språkvansker som forsvinner før skolealder.
Forskerne peker på at barn med forsinket språkutvikling må fanges opp så tidlig som mulig. Foreldre, helsetjenesten og barnehageansatte bør være oppmerksomme på språkutviklingen til barna og legge til rette for et utviklende språkmiljø og i noen tilfeller spesielt tilpassede tiltak. Spesielt må de være oppmerksomme på barn som har vedvarende vansker, eller som har hatt normal språkutvikling fram til tre år og som så uventet får utfordringer. 

Vil du lære mer?
Kristiansandsbarnehagen tilbys i høst et kompetanseløp på SPRÅK, basert på Veielderen til Udir- "Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat". Kompetanseløpet består av trehalve kursdager (som kjøres to ganger) og en oppfølging på språkarbeidet i barnehagen som gjøres i samarbeid med den enkelte barnehage. Mer om dette tilbudet kommer etter hvert.

Satsingen FLiK (Forskningsbasert Læringsmiljø i Kristiansand) startet arbeidet med en kartlegging av tilstanden i barnehager og skoler i Kristiansand, også kalt T1. Denne kartleggingen viser store forskjeller når det gjelder språklige ferdigheter. 25 % av barna i Kristiansandsbarnehagen har et språk som er mangelfullt. Det er også et faktum at guttene kommer dårligere ut enn jentene. Vi vet mye om betydningen av et godt språk og hvordan dette henger sammen med læring, trivsel og relasjoner i både barnehagen og videre i skolen. Derfor er det viktig å følge opp disse resultatene med gode tiltak i barnehagene. Kompetanse blant de ansatte vil være avgjørende. 

Torild M. Olsen, som er forsker på språk i barnehage har hovedansvaret for kompetanseløpet på språk. Det faglig innholdet vil være basert på nyere forskning og erfaringer fra andre kompetansetiltak i barnehagen. Sløyden og Lindtjønn barnehage vil bidra med erfaringer fra sin barnehagepraksis. Er barnehagen påmeldt? Meld på her!
FRIST 1.SEPTEMBERJ

 
Vil du vite mer?
Et "sammendrag " av den Skandinaviske forskningen på barns språk og språkvansker er tilgjengelig på Udir sine nettsider. HER!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis