Gå til hovedinnhold

Non stop på Bamsebo

Den kunstneriske utsmykningen av Bamsebo barnehage er det siste som ferdigstilles på denne flunkende nye barnehagen på Lund. Utsmykningen har fått navnet NON STOP. Barnehagen står nå fiks ferdig og er allerede tatt i bruk av barn, foreldre og ansatte.  

Kunstner har vært Britt Monrad Krohn har tidligere ikke jobbet så mye med farger og glass, som jo er karakteristisk for denne utsmykningen. Ideen har vært at utsmykkingen skal ha sin hovedvekt på utvendig kunst men at den også kan oppleves fra innsiden av bygget. Visjonen er å skape en åpen, universal utformet og moderne Bamsebo Barnehage som er fremtidsrettet. Kunstutvalget har arbeidet ut fra følgende inspirasjonsord: Åpen, fantasi, unik, leken, læring. Det har blitt skapt 3 utsmykkinger ved inngangene: Stor avdeling, Liten avdeling og personal og besøks inngang.


 
Kunstneren har lagt vekt på innbydende, glade og lekne inngangspartier som gir energi på vei inn og ut av barnehagen for barn, foreldre, søsken, ansatte og andre besøkende. Formspråket er både abstrakt og konkret og åpner opp for egen fantasi og tolkning. Uttrykket er personlig og vel gjennomarbeidet både i forhold til form og fargeuttrykk. Utsmykkingen spiller fint til resten av arkitekturen og signaliserer at her er det en Barnehage.
 
Kunstneren valgte Imaging som samarbeids partner i forhold til trykkeprosessen.  Kunstnerens keramikk "sirkler" var utgangspunktet for motivet. Dette ble scannet og bearbeidet digitalt og overført til folie som er montert på vinduene og enkelte glassplater i fasaden.
 
Kunstutvalget har bestått av arkitekt, prosjektleder og ansatte fra oppvekstdirektøren og barnehagen. Leder og kunstnerisk konsulent i dette prosjektet har vært Anna Berthelsen. Utvalget er veldig fornøyd med resultatet! Barnehagen har fått et unikt og spennende uttrykk som skaper identitet, åpner opp for fantasi lekenhet og læring på en helhetlig og fin måte. Det er en utsmykking som forandrer seg hele tiden beroende lys, tidspunkt og årstid og kan oppleves både fra inn og utsiden av bygget. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis