Gå til hovedinnhold

Forsk og finn!


Vitensenter Sørlandet har utviklet et program for de eldste i barnehagen som de har kalt «Forsk og finn» i forbindelse med STYRKE- satsingenFokuset i programmet er forskning og enkle mekaniske prinsipper. Barna stimuleres til utforskertrang og undring over ulike fenomener. I forskningsprosessen vil idémylding, formulering av hypoteser og tanker om ulike løsninger utgjøre en viktig del. Barna skal gjennom praktiske aktiviteter selv være forskere, laboratoriefrakken skal på og de skal utføre konkrete eksperimenter. Opplevelsen av mestring blir sentral. Forsk og finn er et program på 1,5 time og kjøres i den enkelte barnehagen. Vitensenter Sør er ansvarlig for programgjennomføringen som starter høsten 2014.


Utprøving
For at programmet skal passe best mulig til målgruppa og i forhold til målsetting om læringsutbytte, er det nødvendig å prøve det ut, og be både barn og ansatte om å evaluere det. Dette er nå prøvd ut i 4 barnehager i Knutepunkt Sørlandet. Disse er  Andungen og Askeladden barnehage i KristiansandSolstrålen barnehage i Søgne og Eventyrheia barnehage i Songdalen kommune, som har vært "prøvekaniner". Deres tilbakemeldinger er strålende: 
- "Dette var gøy for barn og voksne"- "Wow, dette var gøy"- " Kan vi gjøre mer?"


Flere vil få tilbud
Fra høsten begynner vi å tilby dette programmet til barnehagene slik at etterhvert alle de eldste barna i barnehagen får tilbud om å være med på dette. I denne satsingen ligger det også en opplæring av personalet. En engangs hendelse som dette vil ikke nødvendigvis ha så mye effekt hvis ikke det følges opp av personalet i barnehagen. Derfor legges det tilrette for at dette kan skje ved at tips og bakgrunnstoff ligger igjen i barnehagen etter at man har hatt besøk av Forsk og finn og Vitensenteret. Så er det opp til barnehagen å forske og finne mer! STYRKE satsingen går fra barnehage til ungdomskole og tanken er at barna skal møte igjen de samme tema og arbeidsmåter i det videre skoleløpet. 

Sammenhengen
Prosjekt STYRKE skal bidra til å øke interessen for SPRÅK, TEKNOLOGI, YRKESVEILEDNING, REALFAG, KOMPETANSE (innen for dette) og sist men ikke minst - ENTREPRENØRSKAP. Dette skal gjøres ved å styrke videreutdanningen av lærere, utvide eksisterende tilbud samt gjennom å identifisere og gjennomføre nye utdanningsprogrammet innenfor de aktuelle områdene. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis