Tilsyn i Kristiansandsbarnehagen

Et tilsynsteam hos barnehagedirektøren er godt i gang med høstens runde på tilsyn av private og kommunale barnehager. Det skal i alt gjennomføres 30 tilsyn i Kristiansand hvert år, det har de lokale politikerne bestemt.
Alle barnehagene rapporterer i tillegg årlig på et web-basert tilsyn. Dette fungerer som en selvangivelse for barnehagene. Avvik her vil føre til oppfølging fram til forholdene er ordnet. Det skal gjennomføres 30 stedlige tilsyn pr år. I tillegg skal nye barnehager og barnehager der man skifter eier, ha tilsyn. Uanmeldte tilsyn foretas på etterspørsel. En henvendelse fra foreldre eller andre om kritikkverdige forhold er eksempel på grunner som kan føre til et ekstraordinært stedlig tilsyn.

Tilsyn er en viktig del av kommunens ansvar for å sikre barnehager med høy kvalitet.

Denne oppgaven er særlig viktig for å kontrollere at barnehagelovens krav følges opp,

og at kommunen som barnehagemyndighet har innsyn i hva som skjer i barnehagene

i kommunen. Kommunen må utøve systematisk tilsyn for å sikre at kvaliteten og innholdet

i tilbudet til barna er tilfredsstillende. Barnehageloven med forskrifter, inkludert

rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, formidler samfunnets krav og forventninger til verdigrunnlag, rammevilkår, arbeidsmåter og innhold i barnehagene. Dette er derfor viktige dokumenter for kommunen som tilsynsmyndighet, så vel som for eiere, ansatte og foreldre.

Her er Sissel Engelstad Bakke fra Oppvekst i Kristiansand kommune, (t.v) på tilsyn på Sløyden barnehage. Rundt bordet sitter videre foreldrerepresentant Claire Sælør , ansattes representant May Tove Skoland og enhetsleder Beathe Moberg.

Vil du vite mer om tilsyn med barnehagene så er det utaebeidet en nasjonal veileder om tilsyn av barnehager. Den finner du her!

I tilleggg får barnehagene også et tilsyn fra miljørettet helsevern i kommunen. Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Her finner du mer om dette!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen