Arild Rekve oppnevnt i nasjonalt utvalg!

Et nytt utvalg, som skal se på hva som må til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbingen, ble oppnevnt i statsråd 9.august 2013. Utvalget skal ledes av Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal som tidligere har vært kunnskapsminister.
– Antallet elever som forteller om mobbing er for høyt. Vi trenger derfor nye tanker og virkemidler for å bekjempe mobbingen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. – Jeg ser fram til utvalgets forslag.

Selv om mobbetallene sank da opplæringlovens kap.9a ble innført kan vi ikke si oss fornøyd så lenge det finnes barn som opplever å bli mobbet. Det er på tide å se med nye blikk på både regelverket og andre tiltak. - Utvalget har en faglig sammensetning og bredde som jeg mener vil gi de beste forutsetninger for en spennende utredning med mange gode forslag, sier kunnskapsministeren. Arild Rekve er altså oppnevnt her. Vi tolker det slik at arbeidet som er gjort i Kristiansand på dette området er lagt merke til.
Beredskapsteamet mot mobbing har nettopp laget en brosjyre for å informere om sitt arbeid. Hvordan kommer du i kontakt med dette teamet?
- Ved å henvende deg til skolen og be om at de tar kontakt , eller ved å ringe 38075200 og be om å bli satt over til en i beredakapsteamet. I oppvekststyrets møte 20.08 skal "Forslag til forskrift til felles ordensreglement i Kristiansand kommune" opp. Dette kan også relateres til arbeid mot mobbing. Les mer om arbeidet mot mobbing i barnehagen her!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen