Gå til hovedinnhold

Pilotbarnehagene deler sine erfaringer

"Barn er midt i livet - på direktesending i barnehagen!" Det gjøres mye bra arbeid i barnehagene, men det er alltid rom for forbedring. Hvordan gjør vi det?
Ofte er vi raskt ute med tiltak når vi står overfor barn som utfordrer. I systemteori og i FLiK handler det om å ta to skritt tilbake og tenke oss litt mer om.
- Skal vi ikke lenger fokusere på individet?
- Jo, men det gir oss så få muligheter!

Marianne Godtfredsen som barnehageansvarlig i FLiK ledelsen inviterte 13.juni til en erfaringsdeling fra de barnehagene som har begynt arbeidet med FLiK, de såkalte pilotene. Målet var å formidle deres erfaringer til de andre barnehagene. Hva er deres erfaringer? Hva er gode tips i oppstarten av dette prosjektet?
Et referat og noen foiler vil bli sendt ut i etterkant av møtet.  

 Her er noen stikkord på tips som ble gitt:  
  • Viktig å selge prosjektet godt inn i ledergruppa.
  • Lurt å bruke tid på å øve på analysemodell og sammenhengssirkelen på personalmøtene.
  • Viktig å være lojal overfor modellen.
  • Behov for å ha reserver på gruppelederopplæringen. Vi vet at det er mye utskiftning og sykefravær som kan komme i veien for kontinuiteten i FLiK på den enkelte barnehage.  
  • Anbefaler boka "Pedagogisk analyse". Fint med forkortelse, men dette er BOKA!
  • Viktig å gi tid til å lese boka, (-men vente til etter første dag på opplæringa for gruppeledere?)
  • Har lagd grupper på tvers.
  • Gruppeleder må få tid til forberedelse før PA møtene.
  • Alle MÅ lese oppgaven før de kommer til møtet under opplæringa.
  • Frigjør tid til forarbeid. "Må føle at de har tid til dette"
  • La alle være med i opplæringa - også vikarer.
  • Dagtid/ kveldstid?
  • Egen perm til korte referat fr PA gruppene: mål- problem - tiltak. Alle må holde seg informert om tiltak.
  • Råder til å ta det rolig i innføringen. Gjør det som man blir bedt om - DET GÅR GREIT. 
  • Har fordelt ansvar med å skrive ressume av boka fodi den er tung for mange å lese.
  • Team for gruppeledere, på tvers av barnehager har vært nyttig.
  • Vil ikke pålegge ALLE å lære Its learning. Noen har PC skrekk. Viktig å få med alle.
Barnehagene som er med i piloten:
- Hokus Pokus
- Lindtjønn
- Veslefrikk
- Karuss Skårungen
- Taremareskogen
- Solkollen Søm

Alle pilotene kunne rapportere om ENGASJERTE MEDARBEIDERE SOM HAR STORT TRO PÅ DETTE!  

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis