Gå til hovedinnhold

Førskolelæreres kunstfagkompetanse, - hvor blir den av i yrkeslivet?

Den ellers velkjente "Fillefille onkel" Tony Valberg (Dr. philos UiA) har nettopp gjennomført en undersøkelse i barnehagefeltet som stiller spørsmål om hvor barnehagelærerens musikkfaglige kompetanse blir av i møtet med arbeidslivet.  Rapporten finner du her!
Valberg har dette utgangspunktet: "En del studenter gir uttrykk for at det er mindre musisering enn de hadde forventet, og at øvingslærerne i partnerbarnehagene våre ikke har den musikkfaglige kompetanse de forventer av en veileder. De kan mer selv, synes de. Særlig gjelder dette spill på instrumenter, et vesentlig område i vår musikkfagplan. Det forunderlige er at når jeg spør hvem de har møtt i praksisen, så viser det seg ofte å være mine tidligere studenter, førskolelærere som jeg minnes som musikalsk godt kompetente når de som studenter tok sin eksamen. Spørsmålet som reiser seg er: Hvor har den musikkompetansen de hadde som nyutdannede tatt veien? Hvorfor spiller de ikke lenger, og hvorfor leder de ikke lenger slike fine musikkprosjekter som de gjorde som studenter?"

Rapporten peker på flere faktorer som et mulig svar på hvorfor ikke studentene finner mer musikk i sin praksis ute i barnehagene. Kjenner studentene igjen musisk aktivitet når de ser den? Handler dette om barnehagelærernes yrkesidentitet eller om det økende kravet til skriftliggjøring og systematisk dokumentasjon, eller må man se nærmere på hva som skjer i overgangen mellom utdanning og arbeid? 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis