Gå til hovedinnhold

LP arbeidet er igang.


Her sitter gruppa som skal finne formen på LP satsingen i Kristiansandsbarnehagen.
Fra venstre: Marianne Godtfredsen, Mariann Solheim , Solveig Vollan Larsen, Gro Holte, Ole Hansen, Øivind Jacobsen, Kari N.Bie og
Nina Augland... og fotograf: Kristin Rosen.
Sist vi møttes snakket vi om hvordan vi skal sette igang prosjektet. Hvilke forventninger man har og hva som skal til for å lykkes med satsingen. Det som er klart er at mange barnehager sitter mer enn klar, for å bli med i LP konseptet. De ønsker seg opplæring og veiledning i forhold til å jobbe med eget læringsmiljø. Hva da hvis vi bare kan ha med noen få i et pilotprosjekt? Hvor lenge er man villig til å vente?
LP koordinator Øivind Jakobsen hadde brukt tida godt til neste møte (23.08.12) og vært i kontakt med våre samarbeidspartnere på Universitetet i Aalborg. Vil det være mulig å få med mange fler barnehager i et første prosjekt, uten at det går ut over kvaliteten? 
Med seg hadde han Ole Hansen fra det danske fagmiljøet. Sammen ble vi enige at dette var mulig å få til, men vi må jobbe raskt. Ulike veiledningsressurser må undersøkes og kvalitetsikres. Veiledningen kan foregå på mange ulike måter, bla a gjennom bruk av ny teknologi. Kunnskapsressurser blant annet i småhefter og gjennom e-læring (blended learning). Heftene omhandler mange aktuelle temaer. Stoffet vil bli oversatt til norsk og Kristiansand vil få et eierskap til det. Neste møte i gruppa er 11.oktober. Til da skal Marianne, Øivind og Kristin ha jobbet fram en grovskisse til satsingen etter det nye konseptet. Dette innebærer også samtaler med LSP (LSP - Laboratorium for forskningsbaseret skoleudvikling og pædagogisk praksis ) og rammer for satsingen når det gjelder det økonomiske.
Denne gruppa er nå blitt en referansegruppe for LP arbeidet. De skal svare på om de planene som blir lagt fram er mulige å få til. Hva er viktig for barnehagene? Hvordan kan man tilpasse satsingen slik at vi får størst mulig utbytte?
Spennende dager!
- mer info kommer, men har du spørsmål eller synspunkt, så bruk kommentarfeltet her på bloggen. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis