Gå til hovedinnhold

Roligheden gård er i gang!


Jorunn Aanensen Kalvig (Wilds Minne skole), Sissel Høyvik Hauso (Fritidsetaten vest) og Anne Hagen (Roligheden Barnehage) ser frem til at de hele anlegget på Roligheden Gård skal tas i bruk.

I løpet av påska er den nye barnehagen Roligheden gård  klargjort for nye barn og ansatte. De første har startet opp og i løpet av neste uke er både Oddernes- Kongsgård og Bispegra barnehager inne i de nye flotte lokalene. Roligheden gård blir et moderne samboerskap med tre selvstendige og likeverdige partnere; barnehage, fritid og skole. Barnehagen har plass til hele 200 barn og blir byens største. Barna er fordelt på tre bygninger etter alder. I tillegg kommer utearealene på tunet. Flere nye og spennende løsninger er valgt for den nye barnehagen. En stor felles grovgarderobe i hvert bygg og en egen foreldreinngang er noe av det man har valgt i Roligheden. Barna deles i alderslike grupper og et eget bygg er reservert for de minste barna. Personalefasilitetene er samlet på et sted for ansatte på alle tre hus.

Elevene ved Wilds Minne skole skal bruke bydelssalen på Roligheden gård som gymnastikksal. Skolen har aldri hatt egen gymsal, men leid Starthallen fra denne var ny. Først da planene om å bygge opp Roligheden gård med bydelshus kom, oppsto ideen om å integrere en gymsal her for skolen. Fritidsetaten har tidligere hatt aktiviteter i den gamle gården som var opprinnelsen til navnet Roligheden gård. I tolv år har våningshuset fungert som møterom for organisasjoner og til tiltak for barn og unge. I høst ble våningshuset pusset opp slik at juniorklubb og ungdomsklubb kunne flytte inn. Ungdommene på Lund venter nå på at bydelssalen skal stå ferdig. Sammen med våningshuset vil den bli en flott arena for ungdomsarrangementer på Lund. Hver på sitt felt bidrar de til at beboerne på Lund, særlig barn og unge, endelig får en trygg og tilgjengelig møteplass.


Vi gratulerer alle parter med vel gjennomført prosjekt, og ønsker lykke til med en spennende drift i byens største barnehage!


Kommentarer

  1. Regner med at der også er gode fasiliteter for studenter i praksis . . .

    SvarSlett
  2. Det skal det være. Der er arbeidsplasser og pause- og møterom for personalet i låvebygget. En flott og moderne barnehage er det blitt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis