Gå til hovedinnhold

Læreprosesser i barnehagen.

Et av innleggene på konferansen "Medvirkning og læring" viste denne nydelige filmen. Den ansatte var raskt på pletten med filmkamera da hun så hva som utspant seg. Her har barnehagen fanget på film en situasjon to barn imellom. Filmen viser det kompetente barn i aksjon, og hvordan den voksne støtter barns læringsprosesser ved å være undrende, invitere barna inn og se på dem som samarbeidspartnere. Barn lærer av andre barn. Dette viser noen av de unike læringsmulighetene som ligger i barnehagen.

Kommentarer

  1. Manuset, slik at det eventuelt kan brukes til diskusjon om filmen i personalgruppa:
    En av fagarbeiderne var så heldig å få filmet et magisk øyeblikk der vi virkelig får se det kompetente barn i aksjon! Og vi brukte filmen som utgangspunkt for å skrive praksisfortelling, på gruppemøte vårt. Denne filmen tok nesten 2 minutter. I utgangspunktet er det lite tid, men i en hektisk hverdag blir ofte ikke slike øyeblikk verdsatt.. Vi tenker at vi skal være effektive, vi kler av barna for å komme fort inn og ut – slik at de andre voksne ikke skal stresse.. Og vi stresser selv.. –Og jeg var alene med de andre 7, fordi den 3.voksne ordnet til maten.. Og visst lurte jeg på hva som tok så tid, men jeg stolte på at fagarbeideren hadde god grunn for å storme inn å hente kameraet.. Og hun på sin side var trygg på at jeg verdsatte det hun fikk filmet.
    FOR DETTE HANDLER OGSÅ OM GOD KOMMUNIKASJON OG RAUSHET MELLOM DE VOKSNE
    I en hektisk hverdag, kan slike magiske øyeblikk fort forsvinne.
    Og den refleksjonen dette har satt i gang var gull verd!
    ”Tenk hvor mange slike episoder vi går glipp av i hverdagen vår?”
    ”Og hva gjør det med oss voksne å gripe barna i mestringsøyeblikk?”
    Jeg ble så stolt av de begge to, sa fagarbeideren som filmet dette..
    - Hvordan kan vi overføre dette til andre situasjoner?
    Vi kan jo egentlig se slike hendelser hele tiden –MEN DET KREVER TID OG ROM; OG IKKE MINST EN ENIGHET BLANT PERSONALE AT VI VERDSETTER OG RESPEKTERER DET KOMPETENTE BARNET.
    Spørsmål fra Anne Tove Fennefoss og Kirsten Jansen:
    1. Hvorfor har dere valgt dette eksempelet?
    - Gode praksisfortellinger har vi lært skal røre både hode og hjertet – og filmen rører en!
    - Samtidig som vi ble så imponert over hva disse to 2 åringene fikk til i samspillet. Og hvilken kompetanse Adam hadde både når det gjaldt det praktiske som skulle gjøres, samt hvordan han skulle få Kasper til å gjennomføre dette.

    2. Hva er det som gjør at det er så lett å gripe inn i barnas aktiviteter?
    - Kan nok være flere grunner.. Tanken om at en skal være effektiv, andre ting som skal skje etterpå. Det kreves TID OG RO for å SE (Eks bleieskift, løfter opp uten å si fra. Respekt?)
    Eller at en ikke ser eller verdsetter barnas egen aktivitet. Her er det viktig å ha en observerende men tilstedeværende holdning. SE DET STORE I DET SMÅ og bli kjent med toddlernes særtrekk. Hva er de opptatt av? (Samspillsleker, springe herme med mer)
    Men det kan også være at en tenker at de er så små, at en skal varte de opp, hjelpe dem

    3. Hva slags læringserfaringer får barna?
    - Tenker på ordtaket ”Du får meg tilbake som den du sier at jeg er”
    Tenker vi at barna kan og er kompetente, og møter dem med annerkjennelse og støtte. Så vil de gjøre seg erfaringer underveis, få mestringsopplevelser og oppleve selv at de kan.
    Men det er viktig at vi er der som tilstedeværende og støttende voksne. Som oppmunterer og ser på barna som potensielle veileder. ”Æ tru du må hjelpe han” eller at en tenker gjennom hverdagen vår og reflekterer over den
    ”Hvordan ivaretar måltidsituasjonen det kompetente barn?” Er det noe vi hjelper dem med i dag, som de egentlig kan klare selv?
    Tenk gjennom rommene, hvordan ivaretar garderoben det kompetente barn?
    VIKTIG Å SE PÅ OG MØTE BARNET MED ANNERKJENNELSE!
    På vegne av personalet i Klokkerstua barnehage
    Betti Ann Sørensen (Filmende fagarbeider )
    Anita Falkum Andersen (Ped.leder)

    SvarSlett
  2. Kari Narum Bie20 mars, 2012

    Denne filmsnutten varmer og imponerer! Så viktig å kunne se slike ting i hverdagen. Læringspotensialet er STORT i denne alderen. Og disse to lærer mye med en passe støttende og oppmuntrende voksen.

    Og takk til denne fine bloggen, som legger ut så mye bra:)
    Kari

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis