Gå til hovedinnhold

Attraktivt å bli førskolelærer?

"Barnehagen er fremtida" sier Hanne S. Finstad og viser til forskning. "Ønsker vi flere kunnskapsrike voksne i fremtiden, må vi satse enda mer på barnehagene.  Kanskje er barnehagen viktigere enn skolen spør hun. Vi må gjøre det attraktivt å bli førskolelærer slik at de finnes i fleng. I tillegg bør alt personell i barnehagene regelmessig få tilbud om etterutdanning. Barnehagene bør også ha god nok økonomi til å kjøpe sunn og god mat og godt undervisningsmateriell. Vi bør dessuten tilby plass til alle barn når de er gamle nok, uavhengig av når på året de er født." Les mer på bloggen hennes her.

Oppvekstdirektøren har nå satt igang arbeidet med å rullere kompetanseplanen til Kristiansandsbarnehagen. Der vil vi fokusere på å samle alle gode krefter til felles innsats på språk og lek, og.... og å holde fokuset oppe i de neste fire årene. Arbeidet med kvalitet og kompetanse er med å gjøre det attraktivt å bli førskolelærer og å forbli i jobben.

Onsdag 22.februar arrangerer Uia arbeidslivsmesse for lærerutdanningene. Der vil vi prøve å vise førskolelærerstudentene at en jobb i kommunal barnehage er både faglig spennende og et bra valg i forhold til arbeidsforhold. Mye spennende skjer i forhold til faglige utviklingsprosjekter i barnehagene, for eksempel i Karuss og Tinnstua barnehager. Les mer om dette her!

Det er stadig ledig små og lengre vikariater, faste stillinger som førskolelærere, assistenter og fagarbeidere. På Kristiansand.kommune.no finner du informasjon om ledige stillinger og der legger du inn CV og søker jobb.
Velkommen til oss!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis