Gå til hovedinnhold

Framtidas barnehage

"Jeg håper de som har ansvar for barnehager i fremtiden blir opptatt av å utvikle barnehager på barnas premisser, og at de gir barnehagene de rammebetingelsene de trenger. Blant annet håper jeg at kvalitet skal bety mer enn kostnadseffektivitet og utbytte. Ingenting er viktigere for samfunnet enn at barn får en god start på livet, noe som plasserer et stort ansvar på de som har ansvaret for barnehagens innhold. De små barna må få et tilbud tilpasset behovene sine, med små avdelinger og mange nok omsorgsfulle ansatte rundt seg. For de større barna må lek og utforskning være en sentral del av hverdagen. Dette stiller særlige krav til de ansattes kompetanse og til barnehagens fysiske utforming. Siden barn er mer i barnehage enn før, håper jeg også at samarbeidet mellom personal og foreldre utvikles videre til beste for barnet. Det er hva May Britt Drugli, førsteamanuensis ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) ved NTNU mener og håper blir viktig i årene som kommer: " Les mer her! 
Ill. fra  temahefte om språkmiljø og språkstimulering. 

Fremtidsforkere og andre fagfolk kan hjelpe oss å se inn i framtida for å forberede oss best mulig. Barnehagen skal være med å prege hva framtida blir, samtidig som vi skal forberede barna på den framtida som kommer.


Vil framtidens barnehager inneholde flere læringsmål og mer skole? Dette var et sentralt tema da det såkalte Brenna-utvalget nylig utredet det pedagogiske tilbudet til barnehagebarn. Utredningen resulterte i rapporten NOU 2010:8 - Med forskertrang og lekelyst.

Språkmiljø og språkutvikling er et tema som vil være minst like viktig i årene som kommer. Norske barnehager bruker ulike verktøy for kartlegge barnehagebarns språkutvikling. Ny rapport vurderer åtte ulike kartleggingsverktøy som brukes i barnehagene. Nå skal det utarbeides en veileder til barnehagene om språkkartlegging og oppfølging i barnehagenes språkarbeid.


Utdanningsdiriktoratet  har fra nyttår ansvar for barnehagesaker. De ser at barnehagesektoren har et "etterslep" på kvalitetsutvikling og styring samtidig som barnehagens rolle blir stadig større og mer anerkjent. (Følg Udir på Facebook!)


Hva tenker du blir viktig i framtidas barnehage? 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis