Gå til hovedinnhold

iPad prosjekt i barnehagene.

For første gang er 0-6-åringers tilgang og bruk av digitale enheter kartlagt i Norge. Undersøkelsen viser at til og med 1-åringenes bruk av ulike digitale enheter er høy. Nå kan vi med sikkerhet si at barnehagebarna er digitale, sier prosjektleder Barbro Hardersen på Senter for IKT i utdanningen. Dette gir mange spennende pedagogiske muligheter og må utnyttes. Digitale verktøy kan være med på å styrke småbarnspedagogikken, understreker hun. 
"Med denne undersøkelsen vet vi mer om hvilke erfaringer barna kommer til barnehagen med"  sier Hardersen. Det er viktig at de ansatte i barnehagen får denne kunnskapen for å ivareta enkeltbarnets behov, men også for å oppdatere sin forståelse av dagens barnekultur og de digitale enhetenes betydning for dagens oppvekst. Når halvparten av dagens treåringer har brukt datamaskin, så er det et viktig ansvar for barnehagen å være med å utjevne forskjeller mellom de som får erfaring med datamaskiner hjemme  og de som ikke får denne muligheten. Barnehagen kan motvirke digitale og sosiale skiller tidlig i barnealderen. 

Barnehagene i Kristiansand er kommet nokså ulikt i deres satsing på IKT. Et prosjekt med utprøving av iPad som pedagogisk verktøy er på gang i kommunens barnehager. Vi ønsker at barnehagene skal gjøre erfaringer som andre kan dra nytte av. Vi stiller med tilrettelegging av infrastruktur startkurs/ inspirasjonssamling i oppstarten av prosjektet og deltakelse på konferanse blir en del av oppfølgingen fra oppvekstsektoren og UiA ved førskolelærerutdanningen.

Dersom du tenker at dette kan være interessant for din barnehage, så trenger styreren å skrive en enkel prosjektsøknad med opplysninger om IKT-status på enheten, både utstyr og kompetanse, og en god begrunnelse for hvorfor din barnehage ønsker å bli med. Ønsker du at hele, eller deler av barnehagen skal delta? Deltar dere i andre tidkrevende prosjekter?

Vi forventer at barnehager som blir valgt…
  • har en ledelse som initierer og følger opp prosjektet
  • prioriterer satsingen i egne planer
  • gir tid til de ansatte for å bli kjent med nettbrettet
  • stiller på aktiviteter i prosjektet uten frikjøp
  • er positive til samarbeid med UiA
  • bidrar til erfaringsspredning. 
Mer informasjon? 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis