Vi skal fornye, forbedre og aktualisere SKUP.

Dette er barnehagefolkene som har ansvar for rulleringen av kompetanseplanen for Kristiansandsbarnehagen, SKUP. Første møte i prosjektgruppa er avholdt.

Fra venstre: Anne Gro S. Kvernes -Fagleder Veslefrikk/Hamretun barnehageenhet, Gudrun Svensson - daglig leder Vågsbygd FUS barnehager, Janne Røer Skaara -Pedagogisk leder i Auglandstjønn barnehage, Marianne Godtfredsen - fagleder Pedagogisk Støtteenhet og Kristin M. Rosen - Rådgiver hos oppvekstdirektøren.

Gruppa er en entusiastisk gjeng med barnehagefolk som har erfaring fra flere sider av barnehagefeltet. I det første møtet ble det tydelig at vi ønsker en spissing av kvalitetssatsingen. Gruppa ønsker å undersøke barnehagenes bruk av SKUP. Når den ble lagd var det viktig å gi noen verktøy for den enkelte barnehage slik at man kunne kartlegge og jobbe målrettet med satsingsområdene. Har dette vært nyttig? Hvordan jobbes det med kompetanseheving i dag? Vi ønsker også å få et bilde av hva som er barnehagenes forventninger når vi nå rullerer SKUP for de neste fire årene? En undersøkelse blant styrerne er et av tiltakene for å få tak i noe av dette. Styrerutvalget er styringsgruppe i prosjektet og vi ønsker at PBK (private barnehager i Kristiansand) skal brukes som referansegruppe. Vi ønsker å knytte til oss flere referansepersoner og -grupper for å få flest mulig stemmer med i utforming av ny strategi for utvikling av kompetanse i Kristiansandsbarnehagen. Vi gleder oss til å starte på dette arbeidet!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen