Gå til hovedinnhold

Veiledning av nyutdannede - arbeidsgivers ansvar.

Veiledning skal sikre en best mulig overgang mellom

utdanning og yrke. Forskning viser at veiledning kan bidra til å introdusere deg til et faglig profesjonelt fellesskap. Det er et mål at alle nytilsatte nyutdannede førskolelærere skal få tilbud om veiledning i løpet 2011/2012.
Veiledning av nyutdannede og nytilsatte er et arbeidsgiveransvar. Rektor og styrer har det daglige ansvaret for at nyutdannede og nytilsatte på egen enhet får veiledning. Som en støtte i dette har Kristiansand kommune de siste årene, i samarbeid med Uia, KS, Utdanningsforbundet og fylkesmannen tilbudt en veiledningsordning for nyutdannede i private og kommunale barnehager, kalt MentorA. Også i år er vil vi sette igang en slik ordning for de nytilsatte. Mer info om dette kommer.


Kunnskapsdepartementet og KS har inngått en avtale om å arbeide målrettet for at nytilsatte nyutdannede førskolelærere skal få et tilbud om veiledning i 2011/2012. Her er Utdanningsdirektoratets informasjon om dette arbeidet.

Utdanning av veiledere. I høst starter Uia opp både del 1 og 2 av "Veildningstudiet for mentorer" som det kalles. Studiet er tilpasset lærere og førskolelærere i full jobb, og er gratis! (dvs studiavgift kr 585,- til Sia må betales).Her er mer informasjon om innhold og søknad. SØKNADSFRIST 15. AUG. 2011
Opptakskrav: Utdanning som allmenn- eller førskolelærer med minst 3 års yrkespraksis, og at man er i arbeid.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis