Fargerik åpning av Kongsgård flyktningebarnehage!

Den offesielle åpningen av Kongsgård flyktningebarnehage var 24. februar 2011. Driften i det nye huset er allerede godt igang, og ansatte og foreldre hadde laget en storstilt feiring av den nye barnehagen. Representanter for byggherre og entrepenør satt stolt side om side med ordfører og oppvekstdirektør. De roste den nye barnehagen for både hus og husets innhold. Her er Yvonne Hansen (t.v.) og May Britt Anundsen, som begge har vært styrere og preget barnehagens byggeprosess.

Barnehagen har oppdrag som brobygger i overgangen til det norske samfunnet, og har snart alle barn av flyktninger som går på norskopplæring rett over gata, - på Kongsgård skolesenter. Utsmykkingen på barnehagen har fått mye oppmerksomhet. Det er kunstneren Elisabeth Kristensen som har utført den. Kunstkonsulent fra KORO har vært Sidsel Jørgensen.

Kunsten tar utgangspunkt i barnehagen som et transitt-sted. Og for disse barna er det høyst reelt. De er her i kortere eller lengre perioder, mens familiens situasjon blir avklart. Det høye gjerdet som i utgangspunktet skal beskytte mot støy, kan også virke avvisende. Derfor inviterte vi kunstneren Elisabeth Kristensen til å gjøre inngangen mer imøtekommende. Hun har brukt sitt eget uttrykk for å skape en form og bevegelse som både markerer inngangspartiet, men også virker inviterende og gir en munter velkomst for brukerne. En abstrakt form og bevegelse blir supplert av enkelte figurative elementer. Verket har fått tittelen: «Ett skritt fram»
Barn , foreldre og persoanalet gratuleres med ny barnehage!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen