Gå til hovedinnhold

Den internasjonale morsmålsdagen!

Gjennom morsmålet ytrer vi våre første ord og tanker. Morsmålet er selve plattformen for vår historie og kultur. Den internasjonale morsmålsdagen 21.februar, har som formål å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold.

Morsmålsdagen faller tematisk inn under det internasjonale året for tilnærming mellom kulturer. Det blir stadig viktigere at vi lærer oss andre språk for bedre å kunne kommunisere på tvers av grenser. Verden blir jo stadig "mindre". Men det er også viktig at vi tar vare på de språkene som står i fare for å forsvinne. Språk er komplekse uttrykk for identitet, kommunikasjon, sosial integrering, utdannelse og utvikling. På grunn av ulike prosesser i forbindelse med globalisering, står mange språk i fare for å utryddes. Når språk forsvinner, blir verdens kulturelle mangfold fattigere. Med dem forsvinner også tradisjoner, lokale ressurser, kulturell hukommelse og unike tanke- og uttrykkssett.
Finn skriv og info om hvordan barnehagene jobber med minoritespråkliges språkutvikling.
Se filmen om barnehagens betydning for utvikling av språk: (På Tyrkisk, vietnamesisk, arabisk, somali eller norsk ?)
Dagen vil bli markert på biblioteket og rundt i skoler og barnehager. På biblioteket åpner en utstilling som viser det utvalget av bøker som de har på ulike språk.
Har barnehagen noen som kan et annet språk? Finnes det noen i barnehagen som kan lese på et annet språk?
Regjeringen definerer det slik: "Et tospråklig minoritetsbarns morsmål er et språk som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Barnet kan derfor ha to morsmål."

Sylfest Lomheim sier det slik: "Målet hennar mor – vil me aldri, aldri gløyma. Heiter det i songen.... Det er få ord i språket som har klangen til morsmålet. Først det lydlege – m og r og l, mjukleik og kraft på same tid, saman med dei fulle vokalane o og å. Kan knapt bli betre. Og så innhaldet – me knyter det til mor, opphavet, barndommen, det inste og kjæraste."

21. februar er en fin anledning til å rette oppmerksomheten mot språk og morsmål.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis