Kranselag på nye Møllestua barnehage.

Kranselag er en eldgammel tradisjon helt tilbake til vikingetida. Tradisjonen sier at når bygget er tett og under tak så skal byggherren invitere til fest for arbeiderne på bygget. Hvis festen er god, og arbeiderne er fornøyd, så heiser de kransen i toppen av mønet på huset. Hvis arbeiderne ikke er fornøyd heiser de opp ei filledukke. Som dere ser av bildet var både arbeiderne og representanter for bruker og sektor på Møllestua veldig fornøyde!

Møllestua barnehage er et pilotprosjekt i "Framtidens byer"
Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunn for satsingen er klimatrusselen som er vår tids størsteutfordring.
Møllestua skal konsentrere virkemidlene om tre satsingsområder innenfor Framtidens byer:
1. Arealbruk og transport
2. Stasjonær energibruk i bygg.
3. Forbruksmønster og avfall

Aktiv barnehage i passivhus!
Barnehagen skal ha en spesiell miljøprofil:
- eget rom for fagområdet "natur, miljø og teknikk". (Naturverksted)
- kjøkkenhage rett utenfor "naturverkstedet".
- miljøfyrtårnsertifisert.
- Gjenbruk og byttesentral for småbarnsforeldrene skal etableres i barnehagen.
- Flere tiltak som skal motivere de ansatte til "grønn" transport.

En milepel er nådd i dette litt spesielle byggeprosjektet: Kransen er på plass 28.januar 2011.
I begynnelsen av juli flytter barnehagen inn. Da skal bygget være ferdig og klart som passivhus, et "superlavenergihus", med ekstremt lavt målt energiforbruk. Og huskeregelen er: den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt.!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen