Gå til hovedinnhold

Høsten,- barnehagenes store, svarte tomrom???

Den 31.oktober er det allehelgensaften som i Norge etterhvert har blitt sterkt påvirket av den amerikanske feiringen Halloween. De siste årene har feiringen tiltatt, og det er barnehagene som får skylda for dette, i et intervju som Fædrelandsvennen har gjort med førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal ved Institutt for arkeologi og samfunnsvitenskap på NTNU i Trondheim,. "Det er et stort, svart tomrom på høsten hvor det ikke skjer noe, og i barnehagene har de behov for aktiviteter de kan gjøre sammen med barna" sier Dyrendal. Da kommer Halloween inn som et avbrekk på en ellers innholdsløs periode.

Kjenner barnehagene seg igjen i det store svarte tomrommet på høsten?
Vår erfaring er at barnehagene har masse spennende som foregår, uavhengig av feiringer og årstider. Kanskje er instituttet til Dyrendal og Fevennen lite informert om barnehagens innhold? Og kanskje er barnehagen flink til å formidle innholdet gjennom fester og feiringer, med det resultat at man etterlater et inntrykk av at vi driver med feiring for feiringens skyld? Det er heldigvis mange barnehager som jobber godt med pedagogisk dokumentasjon. Det er viktig for å bli tatt på alvor i den offentlige debatten. Stå på og send oss gjerne gode eksempler på at barnehageåret ikke har noen "store, svarte tomrom".
Her skjer det utforskning, lek og læring - hele året rundt!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis