Gå til hovedinnhold

Nye barnehager i gamle spor?

En rapport er laget på likestillingsarbeidet i barnehagen, med tittelen Nye barnehager i gamle spor. (Ta en titt her! ) Interessante funn som kan fremheves er:
  • Likestilling blant barn blir sett i et likhetsperspektiv, blant personalet i et forskjellighetsperspektiv.
  • Likestilling forstås ikke primært som kjønn, men i større grad som likeverd, demokrati og mangfold.
  • Til tross for at mange har nedfelt likestillingsarbeid i sine dokumenter gjennomføres ikke arbeidet i praksis.
  • Menn ses ikke på som like naturlig kvalifiserte som kvinner til å jobbe i barnehage.
Anbefalingene i rapporten er blant annet å satse på utdanning, forskning og rekruttering av flere menn. Det anbefales også at likestilling bør knyttes til fagområdene i rammeplanen i mye større grad. Likestillingsperspektivet bør integreres i alle de syv fagområdene i rammeplanen.
I Osloskolen er man best på en mengde fag,
men
verst i landet på likestilling!
Kunnskapsdepartementet mener det er et gjennomgående behov for å skjerpe likestillingen i norsk skole. Det er alvorlig at skolene ikke følger opp målsettinger som legger sterke føringer på likestillingsarbeidet både gjennom formålsparagraf, læreplaner og i generelle prinsipper.
Det er tankevekkende og overraskende tynt at skolene retter så lite oppmerksomhet mot likestilling. Det forteller oss at likestilling i skolen har behov for fornyet innsats.
"Nå er likestillingen kommet for langt", kan vi fremdeles høre.
Spør deg selv hvor langt det er rimelig at den skal komme?
Hva er å være for mye likestilt?
Hva er likestilt nok?
Når vi er likestilte - hvor langt er likestillingen kommet da? :-)

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis