Gå til hovedinnhold

Grunnsteinen er lagt på Møllestua barnehage.

Det gamle bygget til Møllestua barnehage fra 1976, er jevnet med jorden. I dag ble grunnsteinen lagt for den nye barnehagen som skal stå ferdig våren 2011. Det var barnehagedirektøren som ved hjelp av flere av barna i barnehagen la ned grunnsteinen til den nye barnehagen. Kunsteren som har laget "grunnsteinen" heter Elisabeth Kristensen og hadde blant annet ansvar for sandskulpturene under Tall Ships Races og isskulpturene på Hovden. Selve grunnsteinen er ikke egentlig en stein, men ei kasse som skal ligge nedfelt i det ferdige gulvet i barnehagen, belyst nedenfra og med en glassplate på toppen, dekorert av en kunstner. Oppi kassa la barna et kopendium med bildehistorikk. Etter denne "steinen" skal det bygges stein på stein og til slutt skal det være plass til 100 barn i den nye barnehagen.
Bygget skal være et såkalt passivhus og ha et spesielt fokus på miljø. Passivhus er "superlavenergiboliger", med ekstremt lavt målt energiforbruk. Dette er ut fra tanken om at den mest miljøvennlige energien, er den som ikke blir brukt. Møllestua barnehage søker om å bli et pilotprosjekt i "Framtidens byer". Dette er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten, for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunn for satsingen er klimatrusselen som er vår tids største utfordring.
Dermed forplikter også barnehagen seg til å ha en spesiell miljøprofil. Her vil det bli et eget rom for fagområdet "natur, miljø og teknikk" - et naturverksted. Barnehagen får kjøkkenhage rett utenfor "naturverkstedet". De vil selvfølgelig satse på å bli miljøfyrtårnsertifisert. Gjenbruk og byttesentral for småbarnsforeldrene skal etableres i barnehagen, og sykler og sykkelhengere skal kjøpes inn for å motivere de ansatte til "grønn" transport. Gratulerer! Det er mange som gleder seg til barnehagen står ferdig!

Kommentarer

  1. Dette ser utrolig spennende og flott ut!! Gratulerer og lykke til fra Sylvi og Odderøya barnehage!

    SvarSlett
  2. Ja det var en veldig hyggelig og passe høytidelig seanse. Regner med at vi vil fortsette med å markere byggeprosjektene våre med grunnstein. Det er jo en stor begivenhet!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis