Gå til hovedinnhold

Regjeringens satsing på barnehagekvalitet

Fra 1. januar 2011 overtar kommunene hele ansvaret for å finansiere barnehagene. Mens andre oppgaver innen blant annet helse og utdanning allerede har vært ”rammefinansiert” i en årrekke, har barnehageområdet vært unntatt på grunn av arbeidet med å sikre et tilstrekkelig antall plasser. Totalt vil om lag 28,1 milliarder kroner bli overført til kommunenes rammetilskudd som sammen med foreldrebetalingen og kommunenes frie inntekter, finansierer ca. 276 300 barnehageplasser.

I statsbudsjettet kan vi finne regjeringens prioriteringer i det neste året. Her er noen av de:
  • Regjeringa vil styrke innsatsen for kvalitet og kompetanseutvikling i barnehagene, og foreslår å øke bevilgingen med 25 mill. kroner i 2011 til ulike kvalitetsfremmande tiltak.

  • Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007–2010) vil bli forlenget til å gjelde ut 2011.

  • Departementet tar sikte på å opprette en lederutdanning for styrere med 280 studieplassar. Dette vil være et deltidsstudium på masternivå.

  • Departementet vil videreføre satsing på vidareutdanningen Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB-studiet).

  • Programmet Veiledning for nyutdannede lærere vil bli utvidet, slik at alle nyutdannede førskolelærere vil få tilbud om veiledning.

  • Regjeringa har som mål å øke andelen ansatte med barnehagefaglig og barnefaglig kompetanse i barnehagane (jf. St.meld. nr. 41 (2008–2009)), for eksempel gjennom tiltak som kan gi assistentgruppa barnefagleg kompetanse. Tilpassa vidareutdanning og kompetansetiltak for barnehageassistentar og vidareutdanning for fagarbeidarar vil bli satt igang.

  • Departementet foreslår å sette i verk tiltak for å øke rekrutteringen til førskolelærarutdanningen.

  • Departementet vil ta initiativ til pilotprosjekter for å styrke barnehagen som læringsarena. Departementet vil i 2011 starte arbeidet med å revidere rammeplanen.

  • Handlingsplanen for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008–2010 blir avslutta ved årsskiftet. Ny nasjonal handlingsplan skal gjelde i perioden 2011–14. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil lede arbeidet.

  • En ekspertgruppe skal ha en faglig gjennomgang og vurdering av språkkartleggingsverktøyene i forhold til majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, og barn med nedsett funksjonsevne. Vurderingen vil legge grunnlaget for å utarbeide en veileder for arbeidet med språkkartlegging i barnehagen.

  • Regjeringa vil halde fram med arbeidet mot mobbing gjennom Manifest mot mobbing.

  • Foreldrebetalinga for et ordinært heldagstilbud vil i 2011 maksimalt utgjøre 2 330,- kroner per måned og 25 630,- kroner per år.

Finansiering av private barnehager har vært kraftig diskutert etter det nye finansieringssystemet ble lansert. Les mer her! Les også om hvordan Kristin Halvorsen skal sikre at pengene brukes til barnehageformål og samtidig sikre finansiering av de private barnehagene.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis