Torsdag 2 september feiret barnehagene domkirka som er blitt 125 år i år. Barnas gaver til domkirka var en portal med blomster som var laget av barna i alle barnehagene som deltok. Inne i kirka var det sogneprest Aud Sunde Smemo som tok imot burdagsgjestene. Gaver ble overrakt, bla.annet sang barna fra Odderøya barnehage sin hilsen til Domkirka. Tilhørerne fikk oppleve to sanger fra deres nylig utgitte CD "Hvite seil". Etter dette gikk bursdagsfølget i prosesjon til menighetshuset, ledet an av unge musikere fra Vågsbygd Videregående skole. I menighetshuset var det dekket opp med små duker og "bordplassering" på gulvet til hver barnehage. Og siden det var bursdag var menyen klar: Pølser, juice og muffins til alle. Jublende flott arrangement og gratulerer med dagen til jubilanten vår som er 125 år!
En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Kommentarer
Legg inn en kommentar