Så ble Tall Ships Races den folkefesten vi alle håpte på. Barnehagene har deltatt med temaarbeid, aktiviteter og prosjekter underveis. Dette har skapt interesse hos både barn, ansatte, foreldre og besteforeldre. Ikke minst har Førstereis sin opptreden både under åpningsseremonien på torsdag og i paraden fredag, blitt lagt merke til. Barkebåtprosjektet ble også en fin måte å vise fram verdier og kvaliteter i barns egne utrykk. Barna har spikket 1001 barkebåter som i Anna Berthelsens innstallasjon på havna, utgjorde "Small Ships Races". Hver båt var fylt med noe som ikke kan kjøpes for penger. Her var båter med glede, varme klemmer, tryllepinner, solstråler og ...potetmos! En stor takk til alle de som har gjort dette mulig. Først og femst prosjektleder Heidi Aasen, kunstner Anna Berthelsen, Fullriggeren Sørlandets Shantikor som har øvd ute i alle barnehagene, alle førskolelærere og fagarbeidere i barnehagene som har organisert og øvd og deltatt, også i sin fritid. Dere har alle bidratt, ikke bare med stor innsats, men også med stor entusiasme. Og det er minst like viktig når så store ting skal skje. Og selvfølgelig - en kjempestor takk til alle skjønne, flinke, tålmodige (og modige) barn som har spikket og sunget og ventet og gått... Tusen takk for innsatsen! Gratulerer alle med et vellykket Tall Ships Races!
En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Kommentarer
Legg inn en kommentar