Gå til hovedinnhold

Hva med barn som ikke går i barnehage?

Barn mellom 3 og 5 år, som ikke går i barnehage er en liten gruppe som minker svært raskt. Antakelser om at familier som ikke benytter barnehage tilhører de mest ressurssvake deler av befolkningen, kan være overdrevne. Dette er noen av resultatene i en rapport som er laget på oppdrag fra Brenna utvalget. Man ønsket å finne ut årsaker til at foreldre ikke valgte barnehage for sine barn, hva slags familier dette var og på hvilken bakgrunn til tok dette valget.

Årsaker.
Rapporten har funnet at økonomiske og andre praktiske og materielle forhold spiller inn, men som regel ikke som eneste grunn. Verdimessige hensyn har også en viktig rolle. Foreldrene uttrykte at det hadde en egenverdi for dem å glede seg over barna sine, og at dette var en glede som tilkom dem som foreldre. Mange av foreldrene i undersøkelsen var opptatt av at barn trenger fred og ro. For dem representerte barnehagen en del av det gjennomorganiserte og stressende livet som de ønsket å beskytte sine barn mot. Barnehagen blir i dette perspektivet en del av det systemet som produserer stress for moderne mennesker. I noen grad har disse foreldrene manglende tillit til at barnehageansatte kan ta seg like godt av hvert enkeltbarn som foreldrene gjør. En del av disse foreldrene har faktisk også bakgrunn fra barnehage!

Undersøkelsen viser at foreldre til 3-5 åringer som ikke har barna i barnehage, er foreldre som i mindre grad enn flertallet i befolkningen, identifiserer seg med det kulturfellesskapet myndighetene målbærer. Samtidig skal man ikke overdrive forskjellene mellom disse foreldrene og foreldrene til det overveldende flertall av barn som i dag går i barnehage i Norge. Hovedforskjellen er at disse foreldrene, på intervjutidspunktet, ikke hadde sine 3–5-åringer i barnehage. Den sterkeste fellesnevneren blant våre informanter er av ideologisk karakter, og går på tvers av klasse, etnisitet og bosted.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis