Dette var tema for en nasjonal konferanse om samarbeid og sammenheng barnehage -skole som ble arrangert i Rogaland i november 2009. Rammeplanen av 2006 har tilpasset barnehagens fagområder til Kunnskapsløftet slik at barnehagens innhold skal kunne gi en sammenheng inn i skolen. På konferansen spør en av innlederne, Sigurd Aukland, om vi må se mer på utfordringene i forhold til sammenheng og progresjon? Der rammeplanen snakker om "barnehagen må" og "personalet skal", der snakker skolen om "eleven skal kunne"... Vi finner mange forskjeller, men også mange likheter. Likevel er det en utfordring å få til en god overgang for det enkelte barn. Sigurd Aukland har ledet arbeidet med veilederen "Fra eldst til yngst". Han stiller spørsmål om skole og barnehagefolk har nok respekt for hverandres egenart? Der skole møter barn med krav om tilpasning og å fungere i systemet, kan barnehagen fokusere mer på personlig utvikling, generelle ferdigheter trivsel for det enkelte barn. Har vi kunnskap og respekt nok for de ulike utfordringene vi har? Alle ser vi nok at sammenheng og god overgang er viktig for barnets beste. Det er vår oppgave å sørge for å gjøre det mulig.
En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Kommentarer
Legg inn en kommentar