Gå til hovedinnhold

Arild Rekve møter lederne i Kristiansandsbarnehagen.

Ny konstituert barnehagedirektør Arild Rekve, møtte 17.juni ledere fra private og kommunale barnehager, til barnehageårets siste ledermøte. Etter en del aktuell informasjon, spurte han om barnehagene hadde noe de ville informere hverandre om. Ingen informasjon ble utvekslet, men ideen ble godt mottatt, og muligheten vil sikkert bli brukt i senere møter.
Ellers handlet møtet i stor grad om sykefravær. Hva gjør barnehagene som har lavt fravær? Liv Torsvik fra Oddernes-Kongsgård og Solveig Vollan Larsen fra Hokus Pokus innledet om dette. De vektla betydningen av å bygge en JA- kultur og en arbeidsplass det alle opplever å være betydningsfull og nødvendig for driften. En sterk lagånd er også viktig, og at ansatte blir oppfordret til å rullere hadde de erfart at hadde store positive effekter. Noen hadde sett til Mandal og sett på hva de hadde fått til der, bla a. med fokus på nærvær og tillit.

Nina Bjørke fra Vågsbygdtunet fortalte om hva de hadde gjort der. Hun nevnte mot til å satse, det å tørre å bruke litt mer penger for å spare penger, som gode råd på veien. Per Kristian Andersen fra Helse og sosialdirektørens stab la fram tallene som viser at sykefraværet koster oss dyrt. Bare i HS kostet fraværet 42.mill. i 2009! Mange barnehageledere ble inspirert til å jobbe enda mer med dette viktige innsparingstiltaket, som først og fremst har som mål å gi en bedre arbeidssituasjon ute i barnehagene. Da sier vi som Ole Brumm : ja takk begge deler!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis