Gå til hovedinnhold

Prosjekt om konfliktløsning i barnehagen.

Fra mandag 26. april spilles teaterforestillingen "Kokosboller i konfliktrådet".
Det er noen få billetter igjen; kontakt Mariann Digervold på barnehagekontoret, tlf: 94173373.

Teaterforestillingen er del av FoU-prosjektet "Mot i brystet", om konfliktarbeid i barnehager, og utviklet med støtte fra ABUP/ Sørlandet sykehus HF, Kristiansand kommune, Universitetet i Agder, og i samarbeid med Konfliktrådet i Agder, Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Barnehageetaten i Kristiansand kommune og Praxis barnehage.
Målet er å spre kunnskap om hvor viktig konfliktarbeid er i et forebyggende perspektiv, og hvor enkelt det kan gjøres.

10 barnehager inviteres til å være med i prosjektet. Prosjektet går over 1 år, fra 2010 til 2011, med oppstart høsten 2010.
  • Barnehagene forplikter seg til å delta med 3 ansvarlige: styrer pluss 2 pedagoger. Det blir tre fellessamlinger i løpet av et år, med ulike typer kurs om konfliktarbeid. En av samlingene er for samtlige ansatte i barnehagen, de to andre er for de tre ansvarlige.
  • Mellom hver samling skal de ansatte jobbe med konfliktarbeid i barnehagen ("erfaringsdel" eller "utprøvings-/refleksjonsdel"). De får veiledning underveis i barnehagen av Hasund og Jansen fra UiA og Marianne Godtfredsen fra Pedagogisk støtteenhet for barnehager. De ansatte skal dokumentere sine erfaringer, og presentere disse på en avsluttende fellessamling.
  • Parallellt med konfliktarbeidet vil det bli samlet inn data i form av videoopptak av barn som spiller dramalek i barnehagen. Opptakene vil bli brukt som data prosjektleders forskning om hvordan barn kommuniserer i dramatiserte konfliktsituasjoner.
  • Erfaringene fra FoU-arbeidet vil bli dokumenteret og skal publiseres i en bok for førskolelærere om konfliktarbeid i barnehager, finansiert av Norsk faglitterær forfatterforening.

    Barnehager som ønsker å delta må sende søknad til:
    heidi.aasen@kristiansand.kommune.no
    Frist: 7. mai 2010.
    Søknaden skal kort begrunne hvorfor dere ønsker å delta i prosjektet.

Hvilke barnehager som blir med avklares innen mai/juni 2010.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis