Gå til hovedinnhold

100 dager til Tall Ships Races i Kristiansand

I dag, 20.april 2011, er det 100 dager til byens største kulturarrangemnet til nå, går av stabelen. Fra 28. juli til 1.august kommer Tall Ships Races til Kristiansand.

Mange har allerede tatt i bruk den web-baserte ressursbanken for barnehager og skoler som er opprettet i forbindelse med Tall Ships Races. Opplegget tar sikte på å legge til rette for at barnehager og skoleklasser kan finne interessante temaer å jobbe med, knyttet til kystkultur og seilskutetid. Finn tips til temaer, aktiviteter, tekster til sanger og bøker å låne på biblioteket.

  • På Solholmen skole startet elevene på 6. trinn det nye året med å lage en egen skutekalender. Alle elevene tegnet eller malte ei seilskute og så ble dette satt sammen til en kalender. Det er en kalender i hver av klassene med to bilder i noen måneder og ett i andre. Det ble laget utrolig mange flotte skutebilder. Disse bildene vil bli utstilt på biblioteket i tiden frem mot Tall Ships Races, sammmen med en anbefaling på bøker om emnet.

  • I sommer vil Kristiansand kunstforening, i bibliotekets 4.etg., skal ha en utstilling av skutemodeller i forkant av skutefesten på havna 28.juli til 1.august. Modellbyggere fra Kristiansand stiller ut sine arbeider. Små mini skuter er fascinerende og lærerikt både for store og små. Følg med på nettsidene til kunstforeningen her! og legg turen innom.

    • Fullriggeren Sørlandet skal selvsagt delta på Tall Ships Races. Og på 17. mai vil skuta ligge i havna og være åpen for alle som måtte ønske det. Dagene etter 17.mai er det anledning for skoleklasser og barnehager å besøke Sørlandet. Kontakt Per Filip Sommerstedt på mail sommerstedt@skoleskibet.no eller telefon 95441190.

    Vis fram det dere gjør i barnehagen og skolen. Her er mulighet for positiv omtale og ekstra oppmerksomhet om prosjekter. Både nettsida til Tall Ships Races, og lokale medier er interessert i aktivitet som bygger opp til selve arrangementet. Vi vil gjerne videreformidle det dere skal gjennomføre. Send en mail til: ase.paulsen@kristiansand.kommune.no eller kristin.m.rosen@kristiansand.kommune.no

    Kommentarer

    Mest leste artikler

    Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

    En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

    Små barn av regnbuen

    "Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

    Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

    Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis