Gå til hovedinnhold

Syv kommuner samlet til kompetansedag for barnehagen.

Mens deltakerne fra Knutepunkt Sørlandet-nettverket ankom og hentet seg kaffe, ble det vist film med glimt fra barnehagehverdagen i barnehagen på Vatnestraum i Iveland kommune.

Første del, fram til kl. 13.00 var for fagpersoner i barnehageadministrasjonen i knutepunktkommunene og for styrere og barnehageutviklere som den enkelte kommune har valgt å ta med. Her ble det presentasjon av tre prosjekter som barnehager i knutepunktet har jobbet med.
Andre del var for fagpersoner fra barnehageadministrasjonen i knutepunktkommunene.
Her er målet å finne felles utfordringer og tiltak som vi kan samarbeide om kommende barnehageår.

Nina Reinhardt, leder av barnehagenettverket, ønsket alle velkommen til kompetansedagen og gav en kort innføring i barnehagenettverkets arbeid.
Følgende prosjekter ble så presentert:

Tema: De minste barna

”Barnehagens fagområder i spennet mellom voksnes autoritet og de yngste barnas medvirkning”.
Presentert av: Inga Lill Aamot Flaa, pedagogisk leder i Bergtorasvei barnehage i Kristiansand
Se dokumentasjon på http://www.vann08.blogspot.com/

Tema: Pedagogisk ledelse
LØFT-prosjekt i Villa Snøringsmoen Motesorribarnehage
Presentert av: Astrid Schmidt, styrer i Villa Snøringsmoen Motesorribarnehage i Lillesand og Pamela Aasan fra PPT i Lillesand

Tema: Språk og språkstimulering

”Lesefrø”, et litteraturformidlings prosjekt til minoritetsspråklige barn i barnehagen.
Presentert av: Inger Marie Hangeland og Åse Indrebø, henholdsvis enhetsleder og pedagogisk leder i Øvre Slettheia barnehage i Kristiansand.

Representanter fra barnehageadministrasjonen i kommunene samlet seg etterpå for å se på mulige tema for samarbeid. Følgende temaer jobbes det med flere steder:

· Rommet som den tredje pedagog / barnehageutbygging.
· Mentor-A - introduksjon og veiledning til nyansatte.
· Pedagogisk ledelse /ledelse -LØFT?
· Likestilling
· Sykefravær
· LØFT – voksenrollen
· Tidlig innsats. Her er Kristiansand i gang med et stort tverrsektorielt prosjekt, og Lillesand har et prosjekt i samarbeid med helsesøster.

Kompetansedagen har bidradd til innspill til Sørlandske lærerstevne 22.oktober 2010.
Solfrid Kasti opplyste at programmet for Sørlandske lærerstevne vil være klar i slutten av februar. Hun tar med innspillene vi har kommet med.

Barnehagenettverket vil trekke ut erfaringer fra denne dagen og legge videre planer for samarbeid i Knutepunktkommunene. Dette var første gang vi samlet oss om et arrangement i Knutepunktnettverket. Det blir sikkert ikke det siste.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis