Ingenting kommer av ingenting

Tirsdag 16.juni 2009 inviterte Fylkesmannen til fagdag for barnehagene i Vest Agder. Over 100 deltakere møtte opp i Fønix for å høre Karin Alnervik fortelle om hvordan vi kan utvikle barnehagen i en travel hverdag.
Gunnar Skaar og Bodil Fjelde innledet med noen ord om at man må streve for å oppnå utvikling og resultater. Man kommer ikke til fjells på en flat vei. Ingenting kommer av ingenting! Den nylig ankommne stortingsmelding nr.41 (2008- 2009) handler om kvalitet i barnehagen og gir oss anledning til å diskutere innholdet i barnehagen. Hva er god barnehage? Hva er tegn på at vi er på rett vei?

Karin Alnervik oppfordret oss blant annet til å se på vår rolle som voksne i barnehagen og spør oss selv: Hvordan vil jeg at barna skal ha det? Hva vil jeg at de skal huske fra sin tid i barnehagen? Det kan være at vi burde vært flere på avdelingen eller at lokalene er for små, men hva bidrar jeg som pedagog med for at barna skal få en meningsfull barndom? Karin Alnervik snakket også om barneobservasjoner, og mente vi ofte bygger disse på en "stadietenkning". At noen har bedømt hva som er normalt og ikke.... Om man er konsentrert eller ikke, beror ikke det på situasjonen? Bør man ikke fokusere mer på hva barnet kan bli, enn hva det er?
Hun utfordrer oss også på hvem det er som skal bedømmes: er det barnet eller virksomheten?
Hvis man vil granske virksomheten får man rikelig anledning til refleksjon. Til å sette spørsmål ved det opplagte. Spør dere noen gang spørsmålet: HVOR MORSOMT ER DET Å VÆRE BARN HER? Morsomt så det ut til å være på Hokus Pokus barnehage der de viste oss Brakeshow med innlagt musikk av Aleksander Rybakk, Farytale og ekte hallingkast.

Til slutt var vi inne på hva slags kunnskap som er viktig. Karin Alnervik henviste til et barn hun en gang hadde fått dette kloke spørsmålet til ettertanke av: " Du, skal man lære seg å tenke rett, eller å tenke selv?"
Vi gikk hjem med utfordringen:
Kast deg ut i det ukjente, og finn noe du ikke har lett etter!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen