Gå til hovedinnhold

Enhetsledersamlingen 2009

Enhetslederne har vært på seminar på Prekestolhytta i Ryfylke fra 6-8. mai. Til å vise oss "Ryfylkebyen" Jørpeland og omgivelsene rundt, og ellers bidra med faglig innhold hadde vi med Birger Wersland fra Goalgetter. Tre hovedtema stod på agendaen:
  1. Innspill til Handlingsprogrammet i Kristiansand kommune.
  2. Ledelse og organisering.
  3. Press og stress i lederrollen.

Om organisering
Når vi bruker hver enkelt medarbeider på best mulig måte, for å oppnå målene våre. Har vi den rette kultur for at vi kan nå målene våre?

Om ledelse
Helhetlig ledelse kan deles i tre:

  1. Administrativ del:
    Administrativt og faglig ansvar.
  2. Lagleder del:
    Jobber med målprosess og organisering, kultur, holdninger osv.
  3. Trener del:
    Jobber med utvikling av de ansatte og seg selv.

Når det er problemer vil det ofte være for mye fokus på administrativ og faglig ledelse, og for lite på de andre delene. Leder blir en "brannslukker" som bruker tid på det som haster, men som ikke bruker tid til det som er viktigst. (Det er ikke alltid at det er de samme oppgavene....)

Om stress og press.
Til å snakke om det kom Gunn Rita Dale, mange ganger både verdens- og OL-mester i terrengsykling. Spennede foredrag fra en fantastisk utøver! Hun er målbevisst og overlater ingenting til tilfeldighetene når hun arbeider mot et mål. Hun er hardt arbeidende og mener at innstasen i dag også påvirker hvordan morgendagen blir. Hvordan takle forventningspress og stress?

  • God planlegging.
  • Detaljert gjennomføring
  • Daglige justeringer.
  • Evaluering av framgang.

Det ble også tid til å gå til Preikestolen. Dette er den mest kjente turistattraksjonen i Ryfylke og Rogaland. Den rager 604 meter over Lysefjorden. Fra gammelt av hadde platået navnet Hyvlatånnå (høveltanna). Det ca 25 x 25 meter flate fjellplatået ble trolig formet ved frostsprenging for 10000 år siden.

Høyt og luftig...
- slik det også er under taket i ledergruppa!

Kommentarer

  1. Heldig dere som fikk være der, ble det noe snakk om økonomi og regnskap?

    Er på utkikk etter ny regnskapsfører for barnehagen, noen som har noen tips?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis