Gå til hovedinnhold

ICDP- Program for foreldreveiledning er i gang.

ICDP (International Child Developement Program) er utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. ICDP er nå igang i Kristiansand kommune. Aller først skal det utdannes veiledere som skal lede foreldregrupper ute i barnehager, helsestasjoner og på skolene. Det er like mange veiledere med minoritetsbakgrunn som det er etnisk norske i opplæringen.

Foreldreveiledningsprogrammet har som mål å styrke omsorg og oppvekst for barn og unge.
De aller viktigste personene for barn og unges utvikling er foreldrene deres. Derfor er det viktig at kontakt og kommunikasjon mellom barn og foreldre blir så god som mulig. Programmet er tilpasset familier med minoritetsbakgrunn. Det skal arbeides med å gjøre foreldrene bevisste på egne kulturelle verdier og måter å gi omsorg til barn, samtidig som en fokuserer på å skulle utøve disse verdiene her i Norge. Foreldrene skal samles i grupper for å samtale og utveksle erfaringer. Gruppene skal ledes av to veiledere: en som tilhører samme etniske gruppe som deltakerne, og en norsk veileder. Samtalene skal i hovedsak foregå på deltakernes morsmål.
Foreldreveiledningsprogrammet skal legge til rette for at foreldre kan møtes for å ta opp ulike spørsmål og utveksle erfaringer. Det skal være et tilbud til alle foreldre som ønsker det.
I forbindelse med programmet er det gitt ut en del materiell, både bøker, temahefter og videoer. Noe av dette er ment til hjelp for foreldre, men det er også lagd materiell som er særskilt rettet mot fagfolk som arbeider med barn og foreldre.
Vabua og Øvre Slettheia Barnehager og Pedagogisk støtteenhet deltar i opplæringen for veiledere.

Kommentarer

  1. Hvilke foreldre deltar på programmet ?
    Det er det viktige spørsmålet her.
    I Skoleverket er vi kjent med at de foreldre som mest trenger det ikke møter til foreldresamtaler. Da nytter det ikke bare å ha et tilbud, de som trenger det mest må delta !

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis