Gå til hovedinnhold

HURRA for Eplehagen og Hokus Pokus barnehager!

Kunnskapsdepartementet har i dag valgt ut de første 12 demonstrasjonsbarnehagene for deres arbeid med å rekruttere menn. Blant de 12 utvalgte er hele to fra Kristiansand! Vi gratulerer Eplehagen barnehage og Hokus Pokus!
Barnehagene som er valgt ut skal være forbilder for andre barnehager. Alle har de gjort en stor innsats for å rekruttere menn. (Se innslag på FVN.tv her)

I handlingsplanen for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010, har regjeringa et mål om at 20 prosent av de barnehageansatte skal være menn. Et av de viktigste tiltakene for å nå dette målet, er å peke ut demonstrasjonsbarnehager som kan inspirere og vise vei. Barnehagane som er valgt ut, har arbeidet aktivt og har nådd målet om at 20 prosent av de ansatte er menn.

Demonstrasjonsbarnehagene vil i to år få 50 000 kroner i statlige midler. De har forpliktet seg på å informere og veilede andre barnehager om:
  • Rekruttering av menn til barnehagen.

  • Hvordan en kan beholde de mennene som har fått stilling i barnehagane.

  • Utvikle eget arbeid med likestilling i demonstrasjonsbarnehagene.

Hele Kristiansandsbarnehagen gratulerer med utnevnelsen og gleder oss til fortsettelsen!

Kommentarer

  1. Blir spennende å se hvordan de kommer til å bruke disse pengene. Hadde vært spennende å høre hva de to barnehagen har gjort for å rekrutere menn.

    SvarSlett
  2. Nice post and this mail helped me alot in my college assignement. Thanks you for your information.

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis