Gå til hovedinnhold

Fritt valg!

I Kristiansand er vi igang med et prosjekt som er knyttet opp mot "10-års satsing på likestilling på Sørlandet - Fritt valg!" -et stort prosjekt knytta til Agderrådet. (Se også info fra likestillingsseminar: "Kjønnsosialisering og valgkompetanse")
Vi har med 3 skoler og 4 barnehager fra Kristiansand som skal finne tiltak på tvers, både i forhold til foreldre, ansatte og elever / barn.
Foreløpig målsetting er:
  • Å rekruttere flere menn til barnehagen.

  • Å gjøre barn og ungdom mer reflekterte og modige i forhold til å ta frie og kjønnsuavhengige valg.

Disse er med i prosjektet:

Oddemarka skole
Roligheden Barnehage
Hokus Pokus barnehage
Alternativ skole
Eplehagen Barnehage
Fiskå skole
Andungen barnehage.

Prosjektledere er Bente Hansson fra skoleetaten og Kristin Rosen fra Barnehageetaten.

MENN I BARNEHAGE.
Likestillingsprisen i Buskerud 2008 går til Menn i barnehager (MIB) Eiker. Menn i Buskerud (MIB) Eiker har i dag tilslutning av 45 menn og tildeles likestillingsprisen for 2008 for deres innsats for å rekrutterre flere menn til kvinnedominerte yrker. Samfunnet utenfor barnehagen består av begge kjønn, og barnehagen har et ansvar for å reflektere dette. Det er viktig at barna får både mannlige og kvinnelige rollemodeller, også i et bredere likestillingsperspektiv. Det er viktig at begge kjønn deltar aktivt i arbeidet med barn og unges oppvekst. Flere menn i barnehagen er viktig både for barnas del og for å klare å sikre nok kvalifisert personale i barnehagen.

Agderrådet deler også årlig ut en likestillingspris. Lindesnes kommune v/varaordfører Janne Fardal Kristoffersen er vinnerne for 2008. Lindesnes skårer dårlig på likestillingsstatistikken, men varaordføreren berømmes for at hun er en sentral drivkraft for likestilling.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis