Gå til hovedinnhold

God jul!

Læringsverkstedet på Grim har vært på juleforestilling med barn og voksne fra Solkollen barnehage. På bildet ser du Elin, Markus, Erlend, Inger og mamma Darin som hadde med seg mange forventningsfulle barn på forestillingen. De hadde gått hele den lange veien fra Grim - og det var veldig kaldt!!! Inne i salen satt de stille som julemus. Dette var spennede og fint med alle lysene og den fine sangen!
De søte små sauene var der også i år. En av de voksne spurte om hun fikk lov å klappe de, men det fikk hun ikke, for de kunne bli kalde og begynne å fryse. -Så da så... Etterpå fikk barn og voksne kose seg med både mat og drikke. Solkollen hadde invitert både barnehageetaten, Støtteenhet for barnehager og Oppvekststyret som alle setter stor pris på denne førjulstunden og takker for invitasjonen. Bak fra venstre sitter Heidi Aasen, Barnekulturminister, Nina Gjærum Reinhardt, barnehagedirektør og foran; leder av oppvekststyret Lillian Frigstad. Solkollen oppfordrer til å dele. De setter fokus på bistandsarbeidet som gjøres blandt barn i fattige land. De som ønsker det kan gi en gave til Strømmestiftelsen som er deres samarbeidspartner. Det er fint å bli minnet på at julen bør handle om å dele med hverandre og å ha tanke for de som trenger vår oppmerksomhet.
Gjennom året vil det komme flere muligheter for å gi og å sette omtanke for våre medmennesker på dagsorden. Vi har Rasjahi-aksjonen og Sunshine senteret i Walvis Bay i Namibia som begge er prosjekter nær knyttet til Kristiansandsbarnehagen.
Vi på barnehagekontoret ønsker alle bloggens lesere en god jul og et riktig godt nyttår!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis