Bruk av bilder på nett

Datatilsynet har laget et hefte om bruk av bilder av barn på nettet. Veileder gir noen innspill til håndteringen av bilder av barn på nett. Et spørsmål er hva som er lov eller ikke, men fordi om det er lov – er det nødvendigvis lurt?

FN´s barnekonvensjon sier:
Å SI SIN MENING OG BLI HØRT:
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnetsmeninger skal tillegges vekt.
RETT TIL PRIVATLIV:
Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.

Også Datatilsynet og Barneombudet anbefaler at barnet tas på alvor, og at barnets mening tillegges stor vekt når det gjelder publisering av bilder på nett. Jo eldre og mer modent et barn er, jo mer bør barnets mening telle. (Allerede ved 12 årsalderen bør barnets mening tillegges stor vekt.)
Barneombudet etterlyser ikke en lov mot bilder av barn på nettet, for de aller fleste bilder er flotte og fremstiller barnet på en god måte. Det som etterlyses er ettertanken og fornuftige voksne. Vi trenger klare retningslinjer der den enkelte skole og barnehage skisserer en strategi for hvilke bilder som kan legges på nettet og hvorfor.

Still følgende spørsmål før du publiserer bildene – enten det er privat, i barnehagen eller på skolen:

Hva skal bildet fortelle?
Hva er hensikten med det?
Forteller bildet noe vi ønsker andre skal vite eller andre trenger å vite?
Er dette et hyggelig bilde som vedkommende vil like å se om 10 år?
Ville jeg ha lagt ut bilde av en voksen isamme situasjon?
Ville jeg ha publisert bildet dersom det var mitt eget barn som var avbildet?
Er dette en god presentasjon av skolen/barnehagen - fremstår vi slik vi ønsker?

Her kan du bestille veilederen.
Her kan du laste den ned til datamaskinen din.
Se også foredrag fra Bolkesjøkonferansen om etikk i barnehagens dokumentasjonsarbeid. av Bente Svenning.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen