Gå til hovedinnhold

Presentasjon av SKUP og kultursatsingen

Mandag 17.november -08 inviterte vi ansatte i Kristiansandsbarnehagen til å delta på lansering av den nye kompetanseplanen, kalt SKUP. Samtidig ble dette et kick-off for kultursatsingen.

Elisabeth Lindland innledet med nydelig sang og satte en god stemning for kvelden.

Etter presentasjonen av SKUP kom Torfinnsen med overheadprosjektor og sitt eget "multi media" show. Sekvensen ble avsluttet med at hele salen stod med hendene over hodet og sa: "Skup kommer med og mer - akkurat som internett!""Statsrådsassistenen" i Frode Gallefoss sin skikkelse, hold narr av alle våre smarte forkortelser, og viste oss et "flytskjema" for hvordan man kan komme seg unna jobbing med SKUP, uten å bli oppdaget: "Problemet løst!"
Kultur og kompetanse. Hvordan kan vi blande det? For å si det som dikteren Jan Erik Vold ville sagt det: - Kompetanse på kultur. Kultur for å få kompetanse. Kompetanse for å få kultur. Kulturkompetanse. Kompetansekultur... osv, osv.
Kultursatsingen skal være et verktøy for å oppnå styrking av de andre fagfeltene. Vi skal ikke begynne med noe helt nytt, men styrke det som er og som vi alltid har gjort. Det var med glede vi hørte Kulturdirektør Dagny Anker Gevelt si at barnehagene, med denne satsingen, hadde funnet akkurat det kultur handler om, nemlig utviklingen av hele mennesket.
Etterhvert fikk vi se eksempler fra Sørlandsparken, Veslefrikk og Maritippen barnehager. De viste hva de gjør og hva som har ført til suksess for akkurat den barnehagen. På Sørlandsparken har de en kunstner ansatt i en liten stilling til å kjøre kulturprosesser. På Veslefrikk hadde de organisert seg slik at de har en stilling med spesielt ansvar for dette. I Maritippen har de gitt en ung og uerfaren medarbeider, ressurser og muligheter til å utvikle spesielle talenter. - Han vil ut på turné! Hver og en av de har utviklet dette over mange år.
Dankert Monrad Krohn fra Barnefilmfestivalen viste to små filmer lagd av barn. Han har selv fått utvikle sine talenter og interesser da han jobbet som førskolelærer i Eplehagen barnehage.
sist men ikke minst må nevnes Elisabeth Hayek som tok utfordringen med å vise fram noe av det de holder på med i Kanutten familiebarnehage. Flott å ha med engasjerte familiebarnehager i kompetansearbeidet.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis