Gå til hovedinnhold

SKUP08 er her :-)

Strategisk kompetanseplan for barnehagene i Kristiansand er nå ferdig. Planen skal presenteres i oppvekststyret og for alle politikerne i bystyret. Så skal den presenteres for alle lederne i Kristiansandsbarnehagen og for ansatte fra alle barnehagene.
Et overordnet mål med planen er å utvikle barnehagen som lærende organisasjon. Det handler blant annet om å bearbeide kunnskap og gjøre til sitt eget, og å sikre metoder for at man hele tiden lærer av sin egen praksis.

Dette er satsingsområdene:
  • Kultursatsing i Kristiansandsbarnehagen

  • Pedagogisk ledelse

  • Språk og språkstimulering

  • Mangfold og inkludering

  • De yngste barna
Et viktig mål er at SKUP oppleves som nyttig. Dette er noen av grepene som er gjort:
Planen har et "Skjema for egenvurdering" som er tenkt brukt internt på den enkelte barnehage. Etter hvert satsingsområde stilles det noen "sentrale spørsmål til personalet" som kan sette igang refleksjon innenfor dette temaet.
Med planen vil det bli laget en "presentasjons-pakke" til bruk for barnehagene.

Arbeidsgruppa som har skrevet planen:

Bak fra venstre:
Kirsti Sagen - Fagforbundet, Kristin Rosen- prosjektleder, Torill Thorsby -leder Ravneheia barnehage, Kristin Mykland -pedleder Oddernes/Kongsgård barnehage, Anne Gro Kvernes- Fagleder Veslefrikk/ Hamretun Barnehage, Monica Sjåvaag Kjosavik -barnehageleder Solkollen Hellemyr.

Foran fra venstre:
June Solsvik Lundal -Auglandstjønn barnehage, Marianne Godtfredsen-fagleder Støttenhet for barnehager, Kristin Vasvik Håland, Utdanningsforbundet.

Ikke tilstede: Inger Krohn- Utdanningsforbundet, tidligere medlemmer av gruppa Einat Larsen - Askeladden barnehage, Vigdis Træland Utdanningsforbundet. Varamedlem til gruppa: Ann Kristin Nilsen - Andungen barnehage

Takk til referansegruppa og alle dere som har bidratt med innspill til planen, og lykke til med det videre arbeidet med kompetanseutvikling.

Labels:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer