Gå til hovedinnhold

Breakdance og "YouTube" i barnehagen!

”Det hele begynte med at vi skulle inn og kikke på noen snutter om kroppsbeherskelser på YouTube fordi vi hadde tema ”kroppen” på gruppa", forteller Thor Åmli, pedagogisk leder for Tjiribo Tjiriba (de eldste) i Hokus Pokus barnehage. "Så har jeg vært på en Madonna konsert hvor Madonna har med seg en av verdens beste breakere, Daniel Campos. Så ble det til at jeg viste en snutt fra en av hans danseshow på en av konsertene hennes. Dette ga full tenning hos barna og de ville rett ut av rommet etterpå og prøve alt som de hadde sett" fortsetter han.
Hva var det som fikk barnehagen i gang? "Vi lot barnas interesse styre den videre planleggingen, og la opp tema dans, basert på forskjellige danser, med vekt på breaking. Etter hvert gikk vi inn og kikka på forskjellige breakere og andre måter man kunne beherske kroppen på gjennom dans. Dette førte til at vi tok kontakt med to veldig gode breakere som skulle vise seg å bli helter for barna: Raymond Brock-Grunnvåg og Yngvar Martin Halvorsen, som også har vært med i ”So you think you can dance” på TV! Barna var utrolig ivrige og ville lære flere og flere triks. Begge instruktørene var veldig imponert over det de kunne og gleden over å lære denne dansen."
"Vi holdt da breakdanse-kurs med de eldste barna tre ganger på Østsia. Vi avslutta med et stort breakdance/danseshow på Østsia for 4 av gruppene i barnehagen til stor applaus! I ettertid må vi stadig vekk sette på musikken for at de kan breake, ute og inne. Nå har også flere av barna fått opp interessen og det er stadig vekk fullt av breakere enten inne i Skumhaugen eller ute på lekeplassen, og de er blitt skikkelig gode! Det har vært helt fantastisk gøy å være med på dette. En stor takk til Raymond og Yngvar som var helt vanvittig dyktige med barna."
- og det har Thor og hans medarbeidere også vært! Kjempeflott og inspirerende opplegg som innebefatter mange fagområder.

Kommentarer

  1. Utrolig artig å lese om og at dere gjør noe nytt.

    SvarSlett
  2. Ja ikke sant?
    Synes dette var litt nytenkende, og samtidig helt i tråd med det vi skal drive med.
    Gøy at det blir litt kommentarer på bloggen. Takk for innlegget!

    Kristin

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis