Gå til hovedinnhold

Å lese for barn...

21.februar var det den internasjonale morsmålsdagen. Mange bibliotek feiret den med høytlesning på forskjellige språk. Å lese for barn har alltid vært en naturlig del av barnehagens aktiviteter. Rammeplanen sier blant annet at vi skal skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale.
Det utgis årlig mange spennende bøker på nynorsk og Noregs mållag i Kristiansand, vil gjerne låne disse ut til barnehagene. På Søm barnehage har de i disse dager et spennende prosjekt om nynorsk litteratur for barn.

Ragnhild Mydland fra Mållaget, har vært på Søm barnehage for å lese høyt for barna.
- "Vi tror kanskje at det er vanskelig for barn å forstå nynorsk, men det har vist seg å være helt feil", sier Marianne som er pedagogisk leder. -"Barna forstår alt." Med støtte i bildene og fortellerens formidlingsevne forstår de for eksempel at - "han snova" betyr at - "han snubla".
Vi følte det var på tide å sette fokus på å lese for alle, ikke bare de som vil velge det selv. Når vi setter lesinga i system slik vi har gjort nå, så vet vi at alle får disse erfaringene, ikke bare de som vanligvis ville velge det. Og håpet er at det vekkes en interesse hos noen av disse barna for å lese mer.

Lyst til å låne både bøker og
"høytleser" på nynorsk?
Ta kontakt med Mållaget:
Ragnhild Mydland - 3808 6025


Stimulering av språklig bevissthet i førskolealder har positiv påvirkning på videre utvikling av barns leseferdigheter. BOKTRASS er en satsning på språklig bevisstgjøring og tilgang til litteratur i barnehagen. Prosjektet kopler TRAS og litteraturformidlingstiltaket Bibliotekfilialer i barnehager, som er en utlånsordning av bøker til barnehager. Les mer om prosjektet her.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis