Gå til hovedinnhold

Et godt sted å være - et godt sted å lære.

Her er vi som jobber med det som vi til nå har kalt verdiplattformen til barnehagene i Kristiansand. Fra venstre: Are- rådgiver barnehagedirektørens stab, Tor- pedagogisk leder, Hokus Pokus, Bjørg- leder Veslefrikk/ Hamretun, Heidi- utvikler/ fagarbeider Solkollen, Kristin -prosjektleder barnehagedirektørens stab, Helle -Leder Kvarten Barnehage, Lene -Pedagogisk leder Hellinga, (Helene Ryger -fagarbeider Fergefjellet og Nina -Barnehagedirektør var ikke til stede da bildet ble tatt)

Vi har sittet sammen og stilt oss spørsmål som:
  • Hva er "Drømmebarnehagen"?

  • Hva slags barn vil vi ha i våre barnehager?

  • Hva kan vi love foreldre og barn i barnehagen?

  • Hva er barnehagene i Kristiansands fokus ?

  • Hva skal vi "levere" i våre barnehager?

  • Hvorfor skal foreldre velge barnehage i Kristiansand?

- Høres det ut som lette spørsmål?
- Vel, de var faktisk en utfordring å svare på!
Det skulle være svar på vegne av alle barnehagene.... Noe som vi mente kunne være sant for alle. Det skulle også være sant i lang tid framover. Men det var veldig nyttig og spennende arbeid. Hvis du er spent på hva vi kom fram til, eller lurer på hva vi mener med "Kristiansandsbarnehagen" så skal du få svaret på FØNIX 25.mars - første arbeidsdag etter påske.

Alle barnehagene har fått ut en liten plakat om å holde av denne dagen. Vi håper dere gjør det, - og at dere melder dere på! Påmeldingene begynner allerede å strømme inn til ekspedisjonen på barnehageetaten og det håper vi at de fortsetter med. Målet er at alle som jobber, i absolutt alle barnehager kommer. Hele barnehagefolket i Kristiansand samlet!

Vi gleder oss!
Her er Arne og Stein Inge fra Dale+Bang som har hjulpet oss i prosessen med å finne ut hva "Kristiansandsbarnehagen" er. De gleder seg også!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis