Gå til hovedinnhold

Likestillingspris til Roligheden.

Da Roligheden planla den nye barnehagen, i 2002, la de vekt på at barnehagelokalene skulle være åpne. De ville vekk fra den tradisjonelle barnehagen der kvinnene preget miljøet med sine ofte feminine verdier og litt myke ting, som gardiner, blomster dokkekroker og mye bordaktiviteter. I dag er rommene preget av ulike lekeformer og mye golvplass, slik at barna og personalet kan være med å prege rommenes innhold. Torsdag mottok barnehagen barnehageetatens likestillingspris. Prisen er på kr 10.000,- i tillegg til heder og ære.

Da vi skulle ansette nytt personale, utformet vi stillingsannonsen bevisst slik at det skulle være attraktivt for både kvinner og menn å søke. Vi oppfordret menn spesielt til å søke. Vi fikk flere mannlige søkere til både førskolelærer- og assistentstillingene. Det ble ansatt 3 menn, sier Anne Hagen, enhetsleder ved Roligheden barnehage. Den 6.desember ble barnehagen tildelt barnehageetatens likestillingspris.
Vi har hatt som tema i personalgruppa hvordan vi omgås i det daglige. Blant annet vet vi erfaringsmessig at mange menn synes pausene i barnehagen kan være kjedelige. Vi er bevisste på hva vi snakker om i pausen, slik at det ikke blir for mye kvinneprat. Fra min side som leder er jeg klar på at vi må ha mange kompetanseområder inn i barnehagen, derfor er det ikke et krav at en nyansatt mann skal kunne bake like godt som alle kvinnene, de kan gjøre andre ting. Jeg ser blant annet at mennene er mer aktive og mer i direkte lek og kontakt med barna, spesielt ute, sier Anne Hagen.

Juryen mener at årets vinner av Barnehageetatens likestillingspris har jobbet planmessig og over tid med likestilling, og at dette temaet har påvirket flere sider ved barnehagens virksomhet som også inkluderer likestilling i det pedagogiske arbeidet. Eksempler er forsøk med rene jente og guttegrupper. Som leder er jeg opptatt av at det er viktig at lederen setter likestilling på dagsordenen, og fletter temaet inn i de satsingsområdene vi allerede arbeider med. Av utfordringer for barnehagen framover ser jeg disse områdene som viktige:
  • Arbeide med personalets holdninger med tanke på gutter og jenter, og hvordan vi gir dem tilbakemeldinger og utfordringer.

  • Fortsette å rekruttere flere menn til barnehagen.

  • Skape et godt arbeidsmiljø, slik at både menn og kvinner trives på arbeidsplassen.

Vi gratulerer!

- og ønsker lykke til i det videre arbeidet!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis