Gå til hovedinnhold

IKT - ta ibruk mulighetene!

- "Dette er noe barnehagene ikke kan velge bort. Digitale verktøy er en del av samfunnet ungene lever i. Barn snakker om sine medieerfaringer, de tegner dem, og de leker dem" sier fornyingsminister Heidi Grande Røys. Hun har vært på besøk i Rygin barnehage i Oslo og er mektig imponert.
IKT har vært en del av rammeplanen for utdanningen av førskolelærer siden 2003. Røys har nå satt av 500 000 kroner til et prosjekt i regi av Høyskolen i Oslo, som skal studere hva slags tilgang norske barnehager har til utstyr som digitale kameraer, PC-er og dataspill, og hvordan de bruker dette utstyret.

Digitale verktøy må tas ibruk som våre egne verktøy i arbeidet med barna. Det er vi som skal finne mulighetene i arbeidet med barna. Vi kan pedagogikk og vi kan barn, men vi trenger også kunne litt om tekniske muligheter. Vi må gjøre kamera, Pc, scanner osv til våre verktøy og leketøy!

Hva trenger vi av utstyr?
Nina Bølgan, som har skrevet temahefte om IKT i barnehagen, sier at vi skal begynne med det vi har:
En PC med vanlig Office-pakke?
På den finner du for eksempel

  • PowerPoint
  • Paint
  • Bildebehandlingsprogram, for eksempel Photo Story.
  • Kan den gå på internett kan du for eksempel besøke:

Svenske multimediabyråen-
ta en "guidet tur", (nederst til venstre).
Danske Mediepilot.
Barnbibblan, Svensk nettbok for de som ikke kan lese...(!)
Vallhalla, Nordisk nettsted for barnekultur.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis