Gå til hovedinnhold

Barnehage + Universitetet= SANT

Nedre torv ble tirsdag 25.09 fylt med barn fra barnehage, skole og videregående, som sammen med politikere, ordførere og direktører ville markere betydningen av at byen vår har fått universitet. Barnehagene viste fram to av prosjektene som er et samarbeid mellom barnehagen og universitetet. Forskningsamarbeid om barn og matematikk.
Dette er et samarbeid mellom barnehager, grunnskoler, videregående og UiA, der de bruker metoden Inquiery. Metoden er basert på barns medfødte forskertrang. Prosjektet heter LBM: "Lær bedre matematikk" etter TBM; Teach Better Mathematics".
Barn tenker matematisk fra de er født. De er tidlig opptatt av tall og telling, utforsker rom og form og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.
Veslefrikk/Hamretun, Ravndalen/Grim og Roligheden barnehager er med i dette prosjektet. Her ser dere barna på torvet i full gang med mattelek: "Noe er gjemt nedi boksen full av glatte, deilige linser og bønner. Kjenn om du kan finne en form som er trekanta?"


Forskningsamarbeid om barn og likestilling.
Dette prosjektet har fått navnet KUBA; Kultur, kunst og kreativitet i barnehager. Det er fem barnehager som samarbeider med UiA om dette aksjonsforskningsprosjektet. Professor Tom Tiller er knytta til prosjektet som såvidt er i oppstartsfasen.
Her vil vi jobbe med spørsmål som:
  • Lærer jenter og gutter seg de samme ferdigheter?

  • Hvordan stimulere gutter og jenters kreative utvikling?

  • Hvordan gi gutter og jenter like muligheter for å bli hørt?

  • Hva opplever barna som "guttete" og "jentete"?

  • Er kjønnsnøytralitet forutsetning for likestilling?
På torvet var ivrige og kreative barn fra Sørlandsparken, Hokus Pokus, Andungen, Bamsebo og Tinnstua barnehager i full sving med å lage sin egen UNIVERSITETSBY. Den kan fram til fredag 5. oktober, beundres på Biblioteket i byen. Gå og ta en titt!
Labels:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer