Gå til hovedinnhold
Heia Start!
De har just fylt tre år og er ivrige deltakere i alle former for lek med ball. Konsentrasjonen er stor og kroppsutfoldelse gir glede. Tre åringen løper fra den ene enden av banen til den andre – han fører ballen sikkert med seg med begge bena og legger hele kroppen bak når han sender den i nettveggen! Ingen tvil – dette er talenter!

Et samarbeid mellom HIa og Barnehageetaten om "De minste barna", har blant annet resultert i "Heia Start" prosjektet på Roligheden barnehage. Samarbeidet er en del av et nasjonalt forskningsprosjekt som Anne Tove Fennefoss og Kirsten Jahnsen ved HIA deltar i. Prosjektet skal utforske barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv. Det vil si hvordan medvirkning uttrykkes i samspillet mellom barna og mellom voksne og barn.

To og tre- åringene har sammen med personalet i Roligheten barnehage og førskolelærerstudenter fra HiA, utviklet et spennende innhold med tittel: HEIA START!
Utgangspunktet for temaarbeidet var at vi observerte at noen av barna var så interessert i fotball og visste så mye om Start. I tre uker har barn og voksne arbeidet med fotball og ball-lek som innhold. Barna har spilt fotball, kastet ballen på taket på barnehagen, trillet til hverandre, gravd ballen ned i sandkassa, lekt med ballonger, kastet med vannballonger, blåst såpebobler med og uten maling i og malt hver sin flotte Startdrakt.
På stadion så barna på Start som trente. De tok også en tur til sportsbutikken og så på fotballutstyr - og selvfølgelig synges Start- sangen hver dag! Temaarbeidet ble avsluttet med en stor fotballfest der barnehagen var pyntet med gule og sorte ballonger og det ble spilt fotballkamp.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis