Jenter og gutter er ikke like...

... så hvordan kan pedagogikken være det, uten å bli en gjennomsnittsmetode?

Enhetslederne i Kommunale barnehager har vært på studietur på Island. Der besøkte vi Hjalli -barnehager som delte barnegruppa etter alder, men med rene jente- og guttegrupper. Utgangspunktet deres var at de trenger forskjellig oppfølging, bare fordi de er jenter og gutter. Personalet i disse barnehagene arbeider med gutter/ jenter hvor de har fokus på ulikheter/ likheter. Utfordringen er å styrke områder vi er mindre gode på. De mener at jenter trenger å lære mer av:

Å la sin stemme høres
selvstendighet
tro på seg selv
å gi direkte beskjeder
å bli modige
å være ledere
å ta initiativ.

Dette mener de gutter trenger å lære mer av:

sosiale egenskaper
positiv disiplin / å følge regler.
solidaritet
toleranse
respekt
vennskap og nærhet

Metoden legger vekt på:

Positivitet, humor, omsorg i sin kommunikasjon.
Personalet legger vekt på barns perspektiv.
Skape en barnehagehverdag som er enkel, oversiktlig og som barn forstår.
Barnehagen tilbyr åpent lekemateriell (leker som ikke har en bestemt funksjon og som inviterer til felleskap)
Metoden skal gjøre barn mer bevisste på å være nøkterne, respektere miljøet med å gjenvinne/ resirkulere når det er mulig.
Metoden skal lære barn sosiale ferdigheter som selvkontroll, grenser og å oppføre seg på en positiv, empatisk og direkte måte.
Personalet skal være tydelige, ta ansvar og veilede barna.

Metoden var veldig strukturert og aktivitetene i disse barnehagene så litt lite spennende og kreative ut. Ellers så vi flere barnehager med "storkjøkken". Vi fikk smake økologisk mat som de serverte barna, vi hørte om yoga for barn og Deltasand, et spennede formingsmateriale som ligner på både sand og leire. Vi så sort sand i alle sandkassene (lavasand). I tillegg fikk vi oppleve både Geysir, Gullfoss og Tingplassen der vikingene møttes. Turen ga mange inntrykk. Både om landet Island og om alle de flotte kollegene vi har i ledergruppa.

TAKK FOR TUREN ALLESAMMEN!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen