Gå til hovedinnhold
SOS!!
Når uhellet er ute, er det viktig å vite hva man skal gjøre. Når en står overfor en livløs barnedukke og skal øve på hjerte- lungeredning, så blir en glad for at det er øvelse. Og det er veldig viktig å øve! Det er nemlig ikke så helt lett å gjøre det riktig første gang en forsøker. Da er det jo bra at man har prøvd, hvis uhellet skulle være ute.
Sommeren nærmer seg, med mange turer ut av barnehagen, samtidig som mange av de faste i personalet skal avvikle ferie.
- Kan vi førstehjelp?
- Er det noen på turen som kan livreddning i vann?
- Kan vi rutinene ved kuttskader, brannskader eller forgifning av ulik slag?
- Har vi nødvendig utstyr i orden? (- og har vi det med oss?)

Tiden inne for å gjenoppfriske kunnskapen. Ta en repetisjon av rutinene i HMS permen og gå gjennom prosedyrene. Eller gjør som barnehagekontoret gjorde i dag; gå på kurs på HMS etaten, (for kommunale). Det finnes også mange dyktige organisasjoner som holder kurs for å tjene til klubbkassa. Jeg vet om både Røde Kors og VSLK, men det finnes sikkert flere.
Brann:110 - Politi:112 - Ulykke:113
Trygg sommer!

Kommentarer

  1. Hei
    Flott at dere voksne øver mye på dette. Det skal oppdateres minimum 1 gang i året!!! beste hadde vært 2 ganger i årett. Grunn er at man da er drillet på dette.
    Jeg utdanner meg til brne og ung.arb. Og savner veldig 1-hj. for barna som er i barnehagen hele dagen. Jeg har selv tre barn som har lært av meg. Her har barna fått prøvd seg på sideleie på en voksen person osv. Jeg driver også med sår sminke og er en del markør for militæret og sivilt. Det jeg ser i det sevile er at de fleste ler og flarer dette bort. Hva er vitsen. Folk er usikre og dermed er det desto viktigere med oppdatering og læring for alle fra de er 2-100 år. Og dere som jobber i barnehage kan faktisk sette dette på dagsordenen deres.
    Hvor mange barn er det som stormer til,når en eller annen har skadet seg og de blør? mange! de er da ikke redde for blod. De er nyskjerrige. Derfor er det desto mer viktig å få lært barna 1-hjelp. Bare det å sette på et plaster på leke kammeraten er en "tøff"ting!
    Så vær så snill og tenk igjennom dette.

    Mvh
    Hanne

    ps ta en tur innom hj.siden min
    www.hanne.b.logdrive.com.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis